Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) kom i går med en oppsiktsvekkende dom i en sak om hvem som er ansvarlig for publiseringen av kommentarer til blant annet nyhetsartikler.
Injurierende kommentarer
Bakgrunnen for dommen er et søksmål mot den estiske nettavisen Delfi. I 2006 publiserte avisen en sak om at et fergeselskap, AS Saaremaa Laevakompanii (SLK) har ødelagt planene om etableringen av vinterveier over isen mellom de estiske fastlandet og visse øyer.
I de påfølgende dagene ble artikkelen kommentert 185 ganger av leserne. Omtrent 20 av dem inneholdt blant annet trusler og skjellsord mot en person som på det tidspunktet var styremedlem og majoritetseier i SLK.
Delfi ble seks uker senere kontaktet av SLK-eierens advokater med krav om å slette kommentarene og en erstatning tilsvarende 280 000 kroner. Avisen slettet samme dag alle de aktuelle kommentarene, men nektet å betale erstatningen.
Amerikansk dom: – Også sensur er ytringsfrihet
Sivilt søksmål
Dermed havnet saken i det estiske rettssystemet, hvor Delfi ble funnet erstatningspliktig. Saken ble til slutt behandlet av høyesterett, som opprettholdt den tidligere dommen.
Domstolenes begrunnelser gikk blant annet ut på at Delfi måtte anses som utgiver av kommentarene og at Delfis system hvor lesere kunne varsle avisen om upassende kommentarer, ikke kunne anses som tilstrekkelig.
Dette førte til at Delfi brakte saken inn for EMD, som ga de nasjonale domstolene medhold.
Les også: Google må fjerne søkeforslag om to nordmenn
Menneskerettighetsdomstolen
I konklusjonen til EMD heter det at domstolen har lagt på at kommentarene framsto som ekstreme, at de ble postet som en reaksjon på en artikkel publisert av en profesjonelt og kommersielt drevet nyhetsportal og at tiltakene for uten opphold å kunne fjerne kommentarer med hatytringer og oppfordringer til vold var utilstrekkelige.
Det heter også i konklusjonen at Delfi ikke hadde realistiske muligheter til å sikre at forfatterne av slike kommentarer holdes ansvarlige. Dette skyldes trolig at Delfi i alle fall den gang tillot kommentarer fra anonyme brukere.
Med denne begrunnelsen mener EMD derfor at den estiske dommen ikke utgjør noen uforholdsmessig begrensning i Delfis rett til ytringsfrihet.
Kveling av ytringsfriheten: – Putin vurderer å koble Russland fra internett
Skuffelse og fordømmelse
Flere presse- og rettighetsorganisasjoner uttrykker skuffelse over dommen.
– Kommentarseksjonene er viktige. De åpner for debatt om spørsmål med offentlig interesse og har blitt en integrert del av nettmedier. Det å holde organisasjoner ansvarlige for brukerkommentarer hemmer ytringsfriheten, sier Peter Noorlander, CEO i Media Legal Defence Initiative (MLDI), i en pressemelding. MLDI er en uavhengig organisasjon som globalt forsvarer rettighetene til journalister, bloggere og uavhengige medier.
Sammen med flere mediehus og organisasjoner leverte MLDI i fjor sommer en betenkning til EMD hvor det ble advart mot at en ansvarliggjøring av mediene kan føre til at nettaviser og andre enten stenger kommentarfeltene helt, eller mer aktivt fjerner kommentarer de tror kan oppfattes som støtende. Dette med den konsekvens at den offentlige debatten vil bli betydelig hemmet.
Den digitale rettighetsorganisasjonen Access fordømmer EMD-dommen og mener den vil tvinge nettsteder til å sensurere innhold og skaper et «perverst incentiv» for nettsteder til å motvirke anonymitet og ytringsfrihet på nettet.
– Til tross for advarsler fra grupper som forsvarer sårbare internettbruker, samt fra store medieselskaper, har domstolen dramatisk flyttet internett vek fra ytringsfriheten og personvernet som har skapt internett slik vi kjenner det, sier Peter Micek, senior policy councel i Access.
Om dommen i det hele tatt vil få konsekvenser for kommentarmuligheten i norske nettaviser, er uklart.
Flere norske nettaviser krever allerede at de som vil kommentere, må identifisere seg med mobilnummer og i blant også kommentere under fullt navn. Krav om innlogging med Facebook-profil tilbyr i de fleste tilfeller like lite anonymitet.
De fleste norske nettaviser sletter allerede kommentarer som bryter med retningslinjene til den enkelte avis. Retningslinjene for kommentarfeltet til digi.no kan du lese her.
Ennå ikke avgjort: – Vil kreve global «rett til å bli glemt»
