Konsulentene Kennet Nilsen i Bluetag, Christin Gorman i Kodemaker og Geir Amsjø i Lean Venture kommenterer Brønnøysundregistrenes planer for ny registerplattform i digi.no 28. juli i år. Konsulentene henger seg på gammel retorikk og får det til å framstå som om verden står stille. Faktum er at BRsys er helt avgjørende for å sikre stabil drift av registrene og å ivareta behovet for orden og oversikt i det norske samfunnet. Selvsagt baserer BRsys seg på sist tilgjengelige kunnskap både om teknologi og økonomi.
Brønnøysundregistrene ønsker å bygge en ny digital plattform, BRsys, med en kvalitet som sikrer registre som er framtidsrettet, sikre, kostnadseffektive og brukervennlige for alle brukere. Brønnøysundregistrene driver i dag 18 ulike registre. Vår infrastruktur og vår drift vekker internasjonal oppsikt, og registrene er garantisten for et velfungerende samfunn som sikrer samhandling på tvers mellom det offentlige, privat næringsliv og innbyggere. Siden løsøreregisteret ble satt i drift i 1981 og fram til i dag, har Brønnøysundregistrene bygd opp en unik kompetanse. Ikke bare teknisk kompetanse, men også juridisk kompetanse og en arbeidsmetodikk der teknikk og jus går hand i hand, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og drift av nye og gamle registre. På den måten har vi vært en garantist for orden og oversikt i samfunnet, og vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.
Våre eldste tekniske systemer, som blant annet er selve grunnlaget for grunndataregister som Enhetsregisteret, er fra 1992. Denne teknologien er utdatert og mer enn moden for fornyelse. Å drive videre med dagens spagetti-arkitektur som basis, innebærer i beste fall en betydelig sikkerhetsrisiko.
Påstander og antakelser
Dette har fått konsulentene Christin Gorman og Geir Amsjø i henholdsvis Kodemaker og Lean Venture til å reagere. De framsetter flere påstander og kommer med antakelser som ikke kan stå uimotsagt. Først av alt er det helt grunnleggende å gjøre oppmerksom på at BRsys-prosjektet er bygget på erkjennelsen av at dagens systemer nærmer seg «end of life». De samfunnsmessige konsekvensene av økt nedetid eller driftsstans vil være betydelige bare i løpet av noen timer. Næringslivet får ikke utført registreringer eller tinglysninger. Virksomheter får ikke organisasjonsnummer. Banker får ikke behandlet søknader om lån. All saksbehandling av meldinger på vegne av næringslivet stanser. Investeringer kan ikke gjennomføres. Dette har vi advart om, og det er vår motivasjon for å be om penger til BRsys.
Gorman og Amsjø stiller spørsmål ved kalkyler og arkitekturprinsipper og påpeker at planlegginga av BRsys har pågått siden 2006. De to konsulentene bør vite at Brønnøysundregistrene ikke ber om 1,2 milliarder kroner over seks år til et prosjekt basert på gamle arkitekturprinsipper og gamle kostnadskalkyler.
De to mener det ligger i kortene at BRsys skal utlyses som ett prosjekt og finansieres i ett stort jafs. Gorman og Amsjø har fått utdelt feil kort. Hadde de brukt tid på å sette seg inn i fakta om BRsys ville de sett at BRsys er delt inn i seks ulike delprosjekter. På den måten legges det til rette for optimal kostnadsstyring og å gjøre teknologiske vurderinger underveis. Man oppnår en nødvendig fleksibilitet og sikrer handlingsrom basert på sist kjente kunnskap om den teknologien og de juridiske rammebetingelsene som det er nødvendig å implementere.
Det vil alltid være slik at så store prosjekter er heftet med risiko. Men i stedet for å legge alle eggene i en kurv, som er den metaforen Gorman og Amsjø bruker, bygger Brønnøysundregistrene seks reir og er nøye med hvilke egg som legges i hvilket reir.
De to har også tatt seg bryet med å lage skisser for hvordan et nytt registersystem kan bygges. Problemet er at de ikke har tatt høyde for helt grunnleggende samhandling mellom jus og IT og at de ulike registrene er avhengig av å fungere sammen for at de skal få et innhold og en funksjonalitet som er formålstjenlig. Deres ideer har vært vurdert ved flere anledninger av våre fagfolk, men forkastet fordi de ikke vil framstå med den funksjonalitet som er nødvendig.
Ingen skandaleoppskrift
Kennet Nilsen i Bluetag mener planene, slik de er presentert i digi.no og som han har kommentert i en redaksjonell artikkel 28. juli i år, er oppskriften på en ny, stor offentlig IT-skandale, og begrunner dette med at man går for bredt ut og at prosjektet strekker seg over for lang tid. Han viser til at man leier inn konsulenter som aldri har vært på brukersiden og at det legger et godt grunnlag for havari.
Til dette er det å si at Brønnøysundregistrene sitter med inngående kompetanse både når det gjelder jus, teknologi og brukskvalitet. Denne kompetansen utgjør kjernegruppen i prosjektet som vi nå håper å få penger til. Dette er fagfolk som har inngående kjennskap til hva registerdrift er, hvilke utfordringer registerdriften er heftet med og hva som skal til for at eksisterende og nye registre skal fungere etter hensikten. Vi vil ha rundt 40 av våre ansatte med denne kompetansen med i prosjektet. Det er denne kompetansen BRsys bygger på, ikke konsulentenes. De er kun vårt verktøy. De seks delprosjektene vil også innebære kontroll både teknisk og økonomisk. Å hevde at dette er oppskriften på en ny offentlig IT-skandale er kunnskapsløst. Brønnøysundregistrene har brukt betydelig energi på å studere andre IT-prosjekter og vi forsøker å trekke lærdom av det som der er gjort, eller ikke gjort.
Samhandling og sikkerhet
Brønnøysundregistrene har ansvar for 18 ulike registre som vi drifter på vegne av åtte ulike departementer. Samhandling mellom registrene og mellom fagmiljøene innen jus og IT er helt avgjørende for å ivareta behovet for orden og oversikt. Vi tufter dagens registerdrift på systemer som er historie og som i betydelig grad utfordrer både sikkerhet og drift. Derfor ber vi nå om penger for å kunne starte det omfattende arbeidet det er å bygge en ny registerplattform tuftet på framtidens teknologi og med en metodikk for gjennomføring som minimaliserer risikoen.
