Smartklokken som Apple avduket før påske har fått mye omtale. Det mest interessante, som svært få har bitt seg merke i var noe Apple samtidig lanserte, nemlig «Research kit».
Les også: Slik skal Apple forske på helsen
Dette er et rammeverk og en samling apper, utviklet i samarbeid med ledende sykehus og forskningsinstitusjoner i USA, som vil være med å forbedre mulighetene for forskning på ulike helseutfordringer betydelig.
Noen av disse appene går på rent forskningsmessige tiltak, men noen er også knyttet til diagnose. Hva betyr dette? Blant annet at disse institusjonene som nå jobber med Apple får en mulighet til å forske på noen av Vestens folkesykdommer med et mye større antall respondenter, til en brøkdel av prisen og langt raskere enn før.
I første omgang er dette rettet mot Parkinsons, hjerte- og karsykdommer, astma og sukkersyke. Appene er nå tilgjengelig for over 700 millioner Apple-kunder.
Tankekors
Dette må vi anta fører til bedre og raskere forskningsresultater og til slutt bedre helse for folk flest.
Det er kjempepositivt, men også ett tankekors. Jeg tror mange nordmenn vil oppleve at de ønsker å være del av dette. Men dataene man bidrar med blir ikke norsk forskning tildel, men store amerikanske institusjoner. Det er kanskje ikke så farlig, men på sikt tror jeg det er alvorlig om vi ikke henger med på dette racet også.
Undertegnede har gleden av å være deltager i et råd nedsatt av helseminister Bent Høie kalt HelseOmsorg21. Rådet er nedsatt for å gi råd til ministeren om hvordan Norge fortsatt skal være ledende innen FoU i helsesektoren. Det betyr blant annet å utnytte det forspranget vi har innen helsedata og da spesielt knyttet til våre registre.
Les også: Helse-IT kan få eget direktorat
Jeg tror vi er ferd med å miste dette forspranget om vi ikke ser utover vår egen stuedør.
I dag kappes både store plattformleverandører og mobilleverandørene om å være attraktive for helseinstitusjoner og politiske ledere. Årsaken er enkelt nok at helsedata er verdifullt. Veldig verdifullt.
I Norge har vi gode registre, deriblant den store helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag. Det som er i ferd med å skje er at helsedataene flytter seg fra det offentlige til det private. Dette skjer på tvers av politiske system, på tvers av leverandører og ikke minst på tvers av landegrenser. At det offentlige går glipp av dette er et tankekors. Men det behøver ikke være slik.
Det haster
Vi må agere nå, vi er allerede i ferd med å la den mest kostnadseffektive måten å hente inn data for forskning bli overlatt til IKT-bransjen og amerikanske forskningsinstusjoner. Hvorfor skal vi legge inn data til Massachusetts University Hospital og ikke Oslo Universitetssykehus eller Folkehelseinstituttet (FHI)?
Norge må komme på banen raskt før vi lærer opp en hel generasjon til å levere sine data helt andre steder enn til norsk forskning. For da mister vi raskt vårt konkurransefortrinn.
Jeg ønsker å se norske forskningsinstitusjoner og FHI raskt komme opp med mobile løsninger for innsamling av forsningsdata. Vi i IKT-Norge vil gjerne bidra til dette.
Se også kronikk: Knusende om IKT i helsesektoren