Juridisk fakultet ved Universitet i Oslo (UiO) har foreslått å legge ned det IKT-rettede studiet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet. Det skriver Universitas.
Dette får leder for studentforeningen ved studiet, Espen Holst Møllebak, til å se rødt.
– Digitalisering har fått mye plass i statsbudsjettet. Det sier oss også at vi står overfor et digitalt skille, hvor flere og flere juridiske funksjoner blir håndtert i sammenheng med teknologi, sier Møllebak til digi.no.
Han mener en nedleggelse av studiet er svært problematisk.
Studiet ble for øvrig trukket frem av Paul Chaffey i forbindelse med digi.no sin serie med sommerintervjuer, hvor Chaffey uttalte følgende:
– Hvis jeg skal peke på et bachelorstudium jeg synes virker veldig spennende så er det studiet som heter Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet. Et tverrfaglig studium med både teknologi, juss og samfunnsfag, og om juridiske, politiske og etiske problemstillinger som vil bli enda viktigere å håndtere i årene som kommer, sa Chaffey.
Abelias direktør for digitalisering og fornying, Christine Korme, sier til digi.no at Abelia mener IKT-kompetanse bør inn som en naturlig del av både juss- og økonomistudier dersom Norge skal kunne utdanne den kompetansen det er behov for både i privat og offentlig sektor.
– Det er høyst beklagelig at et slikt studium legges ned i en tid der dette er en kompetanse samfunnet i stigende grad har bruk for, sier Korme.
For lav gjennomføringsprosent
Ifølge Universitas ble det opprettet et utvalg som skulle vurdere om nedleggelse av bachelorstudiet var nødvendig. Både ansatte og studenter ved studiet ble intervjuet, og utvalget anbefalte at studiet ikke ble lagt ned – men la i stedet frem forslag til endringer for å øke gjennomføringsprosenten.
– Det er veldig synd å se at et forslag som har så stor støtte både blant akademikerne og studentene ikke blir gitt noen vekt i dekanatet. Her har de bestilt en evaluering, så tar de ikke imot rådene de får, sier en oppgitt Møllebak.
Professor og studiedekan Erling Hjelmeng ved UiO skriver i en epost til digi.no at det aldri er morsomt å innskrenke tilbudet, men at Juridisk fakultet i en tid med knappe ressurser og kutt i bevilgninger er nødt til å prioritere sin kjernevirksomhet, som er å utdanne jurister og drive med juridisk forskning.
– Det er da naturlig å kutte i studietilbud med lavest gjennomføringsgrad, og å omdisponere stillingen til rettsvitenskap. Ledelsens policy er at ingen stillinger «eies» av instituttene, men at de fordeles i henhold til fakultetets samlede behov, og nå er dette å styrke rettstudiet, sier Hjelmeng.
Christine Korme i Abelia sier hun stusser over uttalelsen om å fokusere på kjernevirksomheten.
– Etter Abelias mening bør kunnskap om teknologi, rettigheter og informasjonssikkerhet også være en del av jussens kjernevirksomhet. Vi håper derfor at UiO ser at denne typen fag må inkluderes i juss-studiene på en eller annen måte og at nedleggelsen av dette bachelorstudiet ikke brukes som unnskyldning for å la være å modernisere juss-studiet, sier hun.
Studenter er bekymret for rekrutteringen til masterstudiet
En av studentene digi.no har vært i kontakt med, som ønsker å være anonym, sier bachelorgraden som nå legges ned er en forløper til masterstudiet i forvaltningsinformatikk, og at det bør være et samfunnsansvar å utdanne kandidater til fremtidsrettede jobber.
Møllebak på sin side mener uttalelsene fra Hjelmeng bekrefter det han har fryktet.
– Det er en uheldig holdning hvis man bare skal dyrke jusen, der hvor man i politikken etterspør mer tverrfaglige utfordringer, sier Møllebak, og legger til at alle studentene gledet seg veldig til å se studiet med de foreslåtte endringene.
– Her snakker man om å strupe et studium som lærer studentene ekstremt viktig kunnskap.
Hjelmeng sier imidlertid at nedleggelsen skyldes hensynet til rettsstudiet og studiekvaliteten der, og at de ikke kan ta ansvar for ethvert studium det er etterspørsel etter.
– En fast ansatt lærer per 57 studenter er ikke godt nok, og opprettholdelse av studiet ville ikke muliggjort den satsningen. Vi er også tvilende til om gruppens forslag ville vært tilstrekkelig, avslutter Hjelmeng.
Det lønner seg å ta høyere utdanning:
For to år siden fikk du bare 54 000 ekstra for master – nå får du mye mer »
