Smarte strømmålere, også kalt AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer), gjør det mulig for strømnettleverandørene å ta i bruk en tariff som ikke bare omfatter totalbruken av strøm, men også effektbruken. Alle norske husstander skal få dette installert slike strømmålere innen utgangen av 2018.
Mens nettleien til nå gjerne har bestått av en fast og en variabel del, vil nettselskaper nå innføre en effektdel hvor prisen for eksempel kan avhenge av gjennomsnittet av de høyeste målte timeverdiene i løpet av en gitt periode.
Samtidig mottar kundene informasjon om eget forbruk og øyeblikksprisene for kraft og nettleie.
Trege laster
Et problem med dette er det som kalles for trege laster, typisk strømenheter som er termostatstyrte og som slår inn hele tiden. Varmekabler, kjøleskap og varmtvannstank er blant disse. Skrus alt dette på samtidig på de tidspunktene på døgnet når strømnettet er mest belastet, kan det bli dyrt for kunden.
Dette er utgangspunktet for en løsning som er under utvikling av Smartlab Hvaler. Løsningen kalles for EffektMax og består av en liten styringsenhet som er montert hos strømkundene, samt en stor, nettskybasert tjeneste.
Den lille styringsenheten kommuniserer med den smarte strømmåleren i boligene, men også med brytere til de trege lastene i boligen. Dette skjer via åpne, trådløse teknologier som Z-Wave, ZigBee, Bluetooth eller WiFi.
Dersom styringsenheten registrerer at boligens effektbruk er høyere enn gitt verdi, vil den kunne skru av én eller flere av de trege lastene. Dermed kan for eksempel varmekablene på badet skrus av mens vaskemaskinen går, slik at den totale effekten ikke blir så høy.
– Eller du kan kjøpe strøm til varmtvannstanken på natten når det er halv pris. Jo flere laster som kan tilknyttes, desto bedre blir resultatet, sier Henrik Erichsen, styreformann hos Smartlab Hvaler, til digi.no. Han mener at en del av installasjonen kan gjøres av kundene selv, men noe vil kreve hjelp fra en elektriker.
Strengt tatt gjør ikke styringsenheten noe annet enn hvilken som helst mikrodatamaskin kan få til med de riktige protokollene og programmeringsgrensesnittene. Det er den store mengden av data som styringsenhetene genererer, som er det mest interessante.
Enorme datamengder
– Netteier har forbruket per time på de nye målerne. Det er ikke nok. Det er viktig med sanntidsdata for å kunne styre, sier han. Med data hvert 2. eller 10. sekund, om spenning, frekvens og mye annet, blir mye data, sier Erichsen.
Datamengdene kan fort bli store. Erichsen har beregnet at det minst vil dreie seg om 300 megabyte per husstand per døgn. Dette skal overføres via boligeierens egen internettforbindelse.
Disse dataene blir behandlet av et system som er tilrettelagt av Crayon. Ifølge konserndirektør i IBM Norge, Arne Nordheim, skal EffektMax-systemet kjøres i det nye SoftLayer-datasenteret som nå etableres i Fet kommune i Akershus. SoftLayer, som IBM kjøpte i 2013, tilbyr nettskybaserte infrastrukturtjenester fra datasentraler i en rekke land.
– Detaljerte data fra de ulike kundenes enheter blir lastet opp på skyløsningen og gir over tid et enormt erfaringsarkiv, forteller Hege Støre, viseadministrerende direktør i Crayon, til digi.no.
– Disse dataene vil ha stor verdi for å beregne fremtidig forbruk og forbruksmønster, samt aktivt påvirke forbruker til å endre bruksmønster til et mer effektivt og kostnadsbesparende forbruk, sier hun.
Støre legger til at denne typen løsninger krever store datamengder (big data), amt robuste løsninger for å beregne prediksjon, noe Crayon og IBM har erfaringer med å tilby.
Ifølge Erichsen ble Crayon ikke engasjert bare for å utvikle programvaren, men også for å finne best mulige løsninger.
- Les også: IBM blir leieboer hos Evry
En jungel
– Det er en jungel av løsninger der ute, og vi har brukt mye tid på å finne den riktige løsningen. Vi valgte IBM fordi anlegget står i Norge, er økonomisk fordelaktig og har kommet langt på å analysere dataene. IBM har kanskje kommet lengst av alle innen prediktiv analyse og mønstergjenkjenning, sier Crayon-gründer Rune Syversen til digi.no.
Han forteller at Crayon har ansatt matematikere som kan bidra med logikken som er nødvendig for å finne de svarene man er ute etter basert på de datakildene man har.
Ericsson understreker at tjenesten vil være strengt regulert med hensyn til personvern og hvem som får tilgang til dataene.
– Derfor er det også viktig at dataene lagres i Norge og er underlagt norsk lovgivning, forteller han. Ifølge Norheim vil løsningen kjøres i virtuelle servere på dedikert maskinvare.
EffektMax har allerede blitt pilottestet i Hvaler i samarbeid med Fredrikstad Energi.
– Det er et avansert produkt og selge og forklare. Vi har så langt vist at vi kan lage dette, sier Erichsen, som forteller at Smartlab Hvaler selv ikke vil stå for kundekontakten. I stedet ønskes det at partnere, for eksempel energiselskaper, tar seg av dette.
Erichsen ser også for seg andre områder hvor det kan være marked for tilsvarende teknologi, for eksempel innen vannforsyningen. Han mener det også vil være spennende muligheter i tilknytning til smarthusteknologi og lokal strømproduksjon, som solvarme.
