Det er mange tidligere milepæler i historien til GSM (Global System for Mobile Communications, opprinnelig Groupe Spécial Mobile), men begivenheten som skjedde den 7. september 1987 regnes av GSM Association (GSMA) som fødselsdagens for det som har blitt en global mobiltelefon-bransje.
Under et møte i København undertegnet 15 teleoperatører fra 13 europeiske land, inkludert Norge, en intensjonsavtale som førte til utviklingen av GSM. Resultatet av dette er at GSM-teknologien i dag benyttes av nesten 800 mobiloperatører i drøy 220 land, samt av en mengde selskaper som tilbyr utstyr og teknologier som støtter GSM. Dette til tross for at det egentlig ble utviklet som en europeisk standard for å erstatte de ulike, analoge mobilteknologiene som ble benyttet i Europa. I Norge og en del andre europeisk land var det NMT (Nordisk Mobiltelefonisystem) som ble benyttet.
GSM har gjort det mulig for brukerne å bruke den samme mobilen og mobilabonnementer på tvers av langt flere land enn det som tidligere var mulig. Standardiseringen førte til økt masseproduksjon og lavere priser. Dessuten gjorde digitale GSM det mulig med en rekke tilleggstjenester som ikke var mulig med de analoge tjenestene, som stort sett var begrenset til tale. Bedre lydkvalitet og kryptering er også blant fordelene til GSM.
Radiosystemet til GSM er i stor grad basert på en løsning som ble utviklet av Sintef/Elab i Trondheim og Televerket, med Torleiv Maseng som prosjektleder.
GSM kalles gjerne for 2G, mens NMT og de øvrige, samtidige analoge tjenestene kalles for 1G. Dette betyr ikke at det ikke fantes mobiltelefoni før dette. NMT, som ble innført i Norge i 1981, tilhører første generasjons automatiske mobiltelefonisystermer. Men i Norge ble Offentlig Landmobil Telefoni (OLT), som var basert på manuelle mobiltelefonsentraler, innført allerede i 1966.
I 1989 ble GSM-spesifikasjonen gjort til en internasjonalt akseptert ETSI-standard. Den første GSM-samtalen over et kommersielt nettverkt ble gjennomført den 1. juli 1991. Da ringte Finlands daværende statsminister, Harri Holkeri, til viseborgermesteren i Tampera, Kaarina Suonio. Statsministeren befant seg i Esplanadi-parken i Helsinki. Nettverket, som ble bygget av Telenokia og Siemens, tilhørte Radiolinja, som i dag heter Elisa.
Mange milepæler
I Norge ble GSM-tjenestene til både NetCom og Televerket (som skiftet navn til Telenor i 1995) åpnet for kommersiell bruk i 1993.
I 1993 undertegnet også Telstra Australia, som første ikke-europeiske operatør, intensjonsavtalen fra 1997. I løpet av dette året var antallet aktive GSM-nettverk vokst til 32, fordelt på 18 land. Dette inkluderte det første GSM1800-nettverket, som ble åpnet i Storbritannia. Inntil da var alle GSM-nettene basert på GSM900.
1993 var også et merkeår for terminalene. Ifølge GSMA var det i dette året at den første virkelige håndterminalen ble gjort tilgjengelig. Trolig mener GSMA her Nokia 1011, som første gang ble vist fram den 10. november 1992. Dette var også den første masseproduserte GSM-telefonen. Den skal ha veid 475 gram.
I 1994 hadde antallet GSM-abonnenter passert 1 million, mens mer enn 100 operatører hadde undertegnet GSM-intensjonsavtalen.
Antallet abonnenter vokste til ti millioner i 1995. Dette året ble fax-, data- og SMS-tjenester etablert og video over GSM ble det demonstrert. Det første GSM-nettverket i Nord-Amerika ble offisielt åpnet.
I 1996 ble de første kontantkortene introdusert. I 1998 hadde antallet abonnenter passert 100 millioner. Samme år hadde én av to nordmenn mobiltelefon, ifølge NetCom.
GPRS, en teknologi for raskere datakommunikasjon over GSM, ble for første gang kommersielt tilgjengelig i 2000 (2001 i Norge) med en teoretisk maksfart på 171,2 kilobit per sekund. I praksis var farten langt lavere.
I 2001 ble NMT-900 nedlagt i Norge, mens NMT-450 ble lagt ned i 2005.
2001 var også året for åpningen av det første kommersielle WCDMA-nettet, som regnes som tredje generasjon automatisk mobiltelefoni (3G).
I 2003 kom det første nettverket med støtte for EDGE, som kan overføre data en hel del raskere enn GPRS. I 2005 ble 3G-teknologien HSDPA kommersielt tilgjengelig, mens det første kommersielle LTE-nettverket ble åpnet i 2009.
