GAUSDAL VESTFJELL (digi.no): Forsvarets ingeniører skal virkelig kunne multitaske: På den ene siden skal de klare seg utendørs i dyp snø og minusgrader, HK416-maskinvåpen i hånd, på den andre siden skal de kunne sette opp avansert nettverksutstyr, kommunikasjon og sørge for at forbindelsene fungerer. Krigere og IT-avdeling i ett.
Digi.no fikk for noen dager siden anledning til å bli med Forsvarets ingeniørhøyskole ut i felt, i de relativt dype skoger en times kjøring fra Lillehammer. Der øver unge soldater, som vanligvis hører til Jørstadmoen leir, seg på høyteknologisk kamp, med noe av det mest avanserte (og holdbare) datautstyret Forsvaret har å by på. Den årlige øvelsen kalles for Winter Fusion.
Krevende forhold
Øvelsesområdet består av flere elementer.
Hjertet og hjernen er kommandopostene, som står plassert i hvite containere. Disse transporteres på vanlige lastebiler, og kan dermed plasseres mer eller mindre hvor som helst. Det er ingenting ekstraordinært med selve containerne, og de kan inneholde helt andre ting enn datautstyr.
Men i vårt tilfelle var det altså datautstyr det var snakk om. En rekke soldater sitter stuet inne i den nokså trange enheten, og holder full oversikt over troppenes bevegelser. Et stort kart viser aktiviteten ute i felten, og man har selvsagt kontinuerlig kommunikasjon med tale og data. Flere antenner plassert på taket av den ene containeren sørger for at forbindelsen holder seg, selv i det krevende vinterværet.
Soldatene skal ikke bare holde på med det praktiske når de befinner seg på øvelse, de blir også kurset i flere relevante evner som overvåkning av infrastrukturen (vi hacker ikke, men vi vil gjerne vite når vi blir hacket, sier våre verter) og aktiviteter relatert til denne typen hendelser. Altså kyberangrep.
Dette har skjedd i strid: Forsvaret ble hacket i Afghanistan
Kursing er imidlertid en ting, vi er mest nysgjerrige på hvordan ting virkelig fungerer ute i felten.
Derfor setter vi oss inn i en av Forsvarets arbeidshester, beltevognen Bv206, og kjører på berg-og-dalbane-aktig vis ut i skogen, akkompagnert av en besøkende engelsk soldat som også er tilstede for å lære om teknologiene som brukes i Norge.
Spydspiss
Vi kommer oss inn til en såkalt Forward Operating Base, (FOB), som består av flere elementer. Et telt der soldatene bor, et større telt der det jobbes med kommunikasjon og overvåkning, samt en kamuflert vogn med kommunikasjonsutstyr. Mye av dette utstyret skulle for så vidt flyttes inn i teltet, slik at vognen kunne vært overflødig. En generator leverer strøm og flere høye antenner sørger for forbindelse med kommandoposten og med soldatene ute.
Se også: Her blir landets unge kyberkrigere utdannet
Inne i det ene teltet sitter soldatene og følger med på et kart over området, som nesten i sanntid viser hva som skjer av bevegelser og aktiviteter. Dette er et system som er egenutviklet av Forsvaret, og strengt tatt det eneste vi helst ikke skal ta bilder av. De andre datamaskinene brukes til analyse av radiosignaler og kan dermed spore opp fiendtlig kommunikasjon. Det er også utplassert et IP-kamera ved en bro cirka 700 meter unna. Denne er koblet med teltet med vanlig datakabel, og leverer kontinuerlig video fra dette strategiske punktet.
Inne i vognen finner vi en samling av tyngre nettverksutstyr som er tilpasset krevende bruk. Et nettbrett, for eksempel, som ikke akkurat ligner din vanlige iPad.
Utvikles videre
Det innrømmes at selv om mye av teknologien som brukes blir jevnlig modernisert, bygger det også på en del eldre protokoller. På sikt, forhåpentligvis i løpet av året, blir det oppgradert til IP hele veien gjennom, noe som også vil føre til mye bedre samband mellom flere grener: Luftforsvaret og sjøforsvaret i tillegg til hæren. Ideelt sett skal elementer som de nye F-35-flyene eller moderne missilsystemer befinne seg på samme nettverk og kunne snakke sammen. Dermed skal det bli mye enklere å be om luftstøtte eller artilleristøtte.
Poenget er jo å blande ingeniør-utdannelsen med den tradisjonelle soldatrollen. Studentene leder operasjonen og sørger for at data- og kommunikasjonssystemene fungerer korrekt. Det er stort sett de mer erfarne tredjeårsstudentene som sitter i containerne i hovedbasen og leder de yngre studentene som befinner seg ute i felt, samtidig som de drifter systemene.
Første- og andreårsstudenter er ute og setter opp FOB-basen, samt rigger opp såkalte releposter som sørger for både radio og data-dekning.
Og samtidig med at alt det tekniske ivaretas må studentene klare seg ute med tungt utstyr og våpen, og det simuleres nattlige angrep og andre utfordringer. De er tross alt soldater også. Flere av studentene har ingen felterfaring, så dette er nyttig på alle områder.
Resultatet: Fornøyde studenter, skal vi tro sjefen for ingeniørhøyskolen, Oberstløytnant Ann Kristin Aas. Soldatene har åpenbart vært heldige med været, og fått gått lange skiturer i strålende sol, samt øvd på strid under nydelig, stjerneklar himmel, blir vi fortalt. Det viktigste er likevel at det tekniske fungerer under utfordrende forhold, og det ser det ut til å gjøre. Det er kaldt og det blåser, men overvåkningskameraet utenfor FOB-basen holder og forbindelsen er stabil. Samtidig som man alltid må være beredt på at noe går i stykker og må fikses der og da.
Les også: Cyberforsvaret er et skjold. E-tjenesten er det hemmelige sverdet
