OSLO KONSERTHUS (digi.no): Halve befolkningen synes offentlige selvbetjeningsløsninger er for dårlige. Enda verre er det at oppslutningen er synkende.
IT-direktoratet (Difi) presenterte i dag resultatene fra undersøkelsen Kvalitet på nett, som viser store sprik.
Det er de kommunale nettjenestene som utvikler seg i gal retning, eller ikke følger med i tiden. I snitt oppnår de 53 prosent av maksimal score, mot 58 prosent for to år siden.
Statlige tjenester viser derimot en oppgang fra 66 til 69 prosent. At stat og kommune utvikler seg i hver sin retning, blir av Difi betegnet som urovekkende.
Regjeringen er også klar over at tilstanden er langt unna ambisjonsnivået.
Tankekors
– Norge scorer dårligere enn Estland, Danmark og Estland på digitalisering av offentlige tjenester. Det er et tankekors at halvparten av innbyggerne mener selvbetjeningsløsningene er dårlige og oppslutningen er fallende, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), da han torsdag åpnet Difis fullsatte digitaliseringskonferanse i Oslo konserthus.
Lav score betyr ikke nødvendigvis at tjenestene blir dårligere, men at innbyggerne forventer mer av oss, mente Sanner.
Fra middels til svakt
At norske innbyggertjenester sakker akterut gjenspeiler seg også i «speedometeret» IT-direktoratet bruker for å visualisere tilstanden.
Slik de vurderer det har statusen på «tjenester» falt fra middels i fjor til nå svak.
Siden i fjor har regjeringen både lansert digitalt førstevalg, altså at dialog med innbyggeren som hovedregel skal gå elektronisk, ikke over papirpost. Regjeringen har også etablert et eget digitaliseringsråd, og de har satt av penger til små- og mellomstore prosjekter med den såkalte medfinansieringsordningen.
Lite innovasjon
Difi erfarer at ordningen først og fremst er brukt til å oppgradere eller bytte ut eksisterende fagsystemer.
– Altfor få tenker nytt rundt oppgaveløsning. Bare et fåtall gjør ting på nye måter, sa Difis seksjonsleder Marit Mellingen.
Hun presenterte «rikets tilstand». Den viste at status på brukerorientering også har en negativ utvikling. Svak status her også.
Fellesløsningene eller –komponentene som staten tilbyr, får derimot godkjentstempel. Altinn, ID-porten og sikker digital postkasse trekkes fram som eksempler. Lovende virker også den nye nasjonale fellesløsningen for e-signering av dokumenter, som ble lansert i våres.
– I fjor konstaterte vi at statusen på felleskomponenter var gått fra middels til god. Samlet sett er det utvikling og fortsatt trykk på området, så dette området får fortsatt status som «god», fortalte Mellingen.
Bakgrunnen for undersøkelsen er en langt rekke kilder, inkludert eksperttester og dialog med innbyggere, herunder live brukertesting i lab. Difi oppgir at analysene er etatens skjønnsmessige tolkninger og vurderinger. Her kan du lese mer om metode og resultatene.
Det var også satt av tid til å hedre årets beste digitale tjeneste. Den gikk til Husbanken for deres nye løsning med søknad om startlån.
Deichmanske bibliotek på Tøyen vant dessuten publikumsprisen "årets suksesshistorie". Les mer om systemet som er utviklet av tenåringer.
Difi-sjefen: – Vi er sent ute
Toppbyråkraten som har fått «marsjordre» fra regjeringen om å få IT-direktoratet til å fungere som spydspiss i arbeidet med å digitalisere forvaltningen, er Steffen Sutorius.
Et nødvendig samfunnsoppdrag, mener han, som har rukket å inneha sjefstillingen i én måned.
– De gode oljeinntektene vi har hatt historisk vil bli lavere i framtiden, og uansett hva vi gjør møter vi en stor eldrebølge. I tillegg er produktivitetsveksten i Norge lavere enn før. Vi er nødt til å omstille oss, og det ansvaret må vi ta også i offentlig sektor. Faktisk er det sånn at vi er litt sent ute, selv om (dere i salen) ikke merker det så godt. Hvis vi ikke gjennomfører ganske store omstillinger, vil vi skyve enda større omstillinger til generasjonene etter oss. Derfor må vi brette opp ermene nå, sa den ferske Difi-direktøren i dag.
Ifølge ham handler digitalisering om å gjøre tingene vi gjøre i dag, på en bedre måte. For å klare det må digitaliseringen være styrt, sa han.
– Vi må ha gode ledere, styring og innovative anskaffelser. For å lykkes med omstillingen må vi bruke hele verktøykassen. Vi må også se kommune og stat under ett og lage løsninger kommunene kan ta i bruk. Difi skal være endringsagent, men dette er også et felles prosjekt. Sutorius oppfordret med det alle i offentlig sektor til å være med på reisen.
Slagordet for årets konferanse var «brukeren i sentrum». Så får vi se til neste år om de gode intensjonene gjør seg utslag i bedre «status».
– Halvdigitalt vrøvl
.jpg)
IKT-Norge har lenge etterspurt bedre digitale innbyggertjenester. Særlig i kommunene, der både behovene og potensialet er stort.
– Difis undersøkelse samsvarer godt med kartleggingen vi har gjort, sist i 2014 samt to år tidligere. Det er interessant at offentlig sektor nå selv sier at de ikke klarer å levere. Det er stikk i strid med ambisjonene som ligger i regjeringens stortingsmelding om Digital agenda, sier IKT-Norge-direktør Heidi Austlid til digi.no.
Samlet mener hun varsellampen bør blinke hos alle lederne i staten, men spesielt i kommunal sektor.
– Målet må være at det blir enklere å være innbygger i Norge, og målet må også være ressurssparing. De må begynne å levere tjenester som er digitale hele veien og sette brukeren i sentrum. Mye av det vi ser er halvdigitalt vrøvl, som når du kan søke digitalt, men så stopper det, og du må fylle ut et papirskjema og sende i posten, sier Austlid.
Hennes oppfatning har ikke endret seg nevneverdig de siste årene, vi husker lignende uttalelser fra tidligere.
– Man må gå fra å ha ambisjoner til å utvikle verktøykasser og push-tjenester, spesielt for kommunene. Vi må lage livsfasetjenester, der tjenestene automatisk kommer til meg i min livssituasjon, fremfor å måtte oppsøke tjenestene selv. Vi må også lære av de som lykkes (Austlid nevner det kjente eksempelet Skatteetaten), og det bør lages nasjonale maler for hvordan utvikle tjenester for innbyggere. Jeg håper også at prosessen med kommunesammenslåing vil sette fart på tjenesteutviklingen, sammenfatter IKT-Norge-sjefen.
