Den norske IT-giganten Evry har et hav av utfordringer. Selskapet, tidligere kjent som EDB Ergogroup, er et produkt av en rekke sammenslåinger i det norske IT-markedet. Men de har til gode å tjene gode penger.
En av årsakene til den avmålte suksessen selskapet opplever finner vi i divisjonen IT-operations, som drifter IT-løsninger, infrastruktur og applikasjoner for et bredt segment av norske og svenske kunder. Da tallene for 2012 ble kjent fredag, varslet selskapet om at utviklingen innen drift var svakere enn forventet grunnet IT-operations drift til storkundemarkedet og offentlig sektor. Innen bank- og finanssegmentet og innen små- og mellomstore bedrifter er sitasjonen bedre, men fremdeles ikke bra nok.
Nøkkelordet her er marginer. Evry tjener rett og slett ikke godt nok på IT-drift. Derfor må noe gjøres. Svaret er prosjektet «Future Proof». I dag drives IT-driftstjenestene til Evry fra hele 18 datasentre. Plattformen er fragmentert, betegnende nok for et selskap som har blitt til av en rekke fusjoner og oppkjøp opp gjennom årene.
Som digi.no har rapportert om tidligere vil Evry kutte antall datasentre kraftig. Fra 18 skal man ha to: Et hovedsenter og et «katastrofe»-senter. Hovedsenteret vil ligge på Fet utenfor Oslo, i prosjektet Greenfield som Entra Eiendom eier sammen med Lefdal Mine Datacenter. Bare her vil Evry kunne bokføre betydelige besparelser.
Men de skal også forenkle plattformene de drifter på. Alt skal industrialiseres og standardiseres. Det skal bli enkelt og raskt, basert på løsninger som er tilgjengelige i markedet. Terje Mjøs varslet også at de i økende grad ville søke samarbeid og partnerskap med andre selskap fremfor å gjøre alt selv.
La oss se på tallene. Evry forventer at dette vil skape betydelige innsparinger. Allerede i 2015 ventes det at 240 millioner kroner i årlige utgifter kan spares. Dette skal økes til 340 millioner kroner i 2018. I 2012 tjente hele Evry 300 millioner kroner. Alt annet likt betyr dette at lønnsomheten vil kunne gjøre et betydelig byks – dersom Evry lykkes å hente ut kostnadseffekter.
Dette programmet har vært helt vesentlig når Evry har gått i markedet for å vinne kontrakter. I fjor høst vant de Gjensidige. Det hadde de nok ikke gjort dersom de ikke hadde igangsatt «Future Proof». Det samme er nok tilfelle når det gjelder kontrakten Evry vant med Posten. Om ikke Evry hadde foretatt opprydningen så ville de rett og slett ikke blitt konkurransedyktige.
Et annet vesentlig element er at Evry har slitt med leveransekvaliteten. Bare spør norske banker, som i stor grad er drevet av Evrys maskiner og systemer. Mens Evry har vært enerådende i det norske bankmarkedet har de begynt å få betydelig konkurranse fra blant annet Indiske aktører som Tata, Infosys og HCL. Det er blant annet disse som sloss «hode til hode» med Evry om å drifte DNB.
Det nye konkurransebildet, med sterke multinasjonale aktører som sirkler rundt det norske og nordiske markedet, gjør at Evry har vært tvunget til å forbedre sine systemer; få dem til å driftes langt billigere og enklere og ikke minst raskere. Alle nye kontrakter, eksempelvis Posten og Gjensidige, skal begynne å kjøre på den nye plattformen ved oppstart og eksisterende kunder av en viss størrelse vil gradvis migreres over.
Men det er en kjensgjerning at dette også øker risikoen. Kunder er ikke interessert i å ta en slik risiko. Den er det utelukkende Evry som tar og de neste kvartalene og årene vil bli svært spennende.
Som Norges største IT-selskap er Evry i en utfordrende posisjon. De blir angrepet av global konkurranse og har møtt den med lav vekst og laber lønnsomhet. Takler Evry å transformere sin gigantiske driftsplattform uten nevneverdige problemer? Svaret vil være helt avgjørende for selskapets resultater og for selskapets videre skjebne.
Les også:
- [08.05.2013] Evry svekket av tidlig påske
- [29.04.2013] Evrys nye redningsmenn
- [15.02.2013] Evry vant viktig avtale
- [11.02.2013] – Evry er for billig
- [08.02.2013] Evry tapte penger
- [14.12.2012] Storavtale til Evry
- [23.10.2012] Evry har valgt datasenter
