LARVIK (digi.no): En GPS-mottaker, GSM-sender, 433Mhz radio, akselerometer, magnometer, gyroskop, batteri og mikrokontroller.
Dette er kjernen i teknologien til Abax. Hver dag dokumenterer boksene deres flere millioner kjørte kilometer til et datasenter i Sverige.
- Få med deg gjennomgangen av teknologien nederst i artikkelen.
Informasjonen brukes til å lage elektroniske kjørebøker, som bedrifter kan slå i bordet med når myndighetene vil vite om en yrkesbil har blitt brukt privat.
– Det typiske er at de kommer til idrettsarrangementer eller kjøpesentere på kveldstid og ser etter biler med grønne skilter. Deretter kontakter de bedriftene for å be dem dokumentere at det ikke var privat kjøring. Klarer de ikke å bevise det, kan de få problemer, forklarer utviklingssjef Glenn Bergan.
Gjennom et webgrensesnitt kan bedriftene også se hvor ulike kjøretøy befinner seg i sanntid. Det kan være nyttig dersom man administrerer et knippe trailere, håndtverkerbiler eller tungt maskineri.
– Det er veldig mye vi kan gjøre med teknologien vår - det vanskelige har vært å velge bort. Vi har bestemt oss for å være en problemløser for alle med bil i arbeid. I fremtiden blir det mer fokus på selve arbeideren. Det kan bli snakk om tjenester som logging av timer og prosjektstyring, forklarer han.
- Mener datasenter er gammeldags: Kundene strømmer til norsk «Ryanair» for IT-drift
Seksdobling av salget
Da vi snakket med selskapet i 2011 hadde de solgt 23.000 bokser. Allerede da meldte vi at salget hadde eksplodert. På fire år har de seksdoblet dette tallet - så langt har de solgt over 135.000 enheter.
Slikt blir det penger av. I fjor doblet de resultatet sitt og økte omsetningen med en tredel. I dag er de en av de største private arbeidsgiverne i Larvik, hvor selskapet har hovedkontor. De har også kontorer i Sverige, Bergen, Oslo, Stavanger, Danmark, Finland, Nederland og England.
Noe av pengene har også gått til å sponse idrettslag. Stadion til det engelske tredjenivå-fotballaget Peterborough heter Abax stadium. Dessuten har de blitt én av 15 hovedsponsorer for nederlandske Ajax.
– Vi går for en solid lokal forankring på stedene vi etablerer oss, sier Glenn Bergan.
I Larvik vokste de ut av DNB-bygget, og har nå flyttet inn i de gamle, men nyoppussede, industrilokalene til Fritzøe Møller.
– I tillegg har vi 15 eksterne teknologer - og det kommer til å bli enda flere i 2016.
- Norsk 3D-teknologi: Viste frem kameraet sitt på messe - fikk lommene fulle av visittkort
Slik virker boksen
Deres mest populære enhet, Abax 4, kobles til bilbatteriet via 12 Volts-linjen. Ved å overvåke spenningen merker den om motoren er i gang (og lader batteriet) eller ikke. Et akselerometer detekterer om bilen er i bevegelse.
Men akselerometer kan slå ut uten at bilen selv beveger seg. For eksempel kan det reagere på vibrasjonene som kommer av at en trailer kjører forbi. Det får derfor hjelp fra et magnometer (kompass, journ. anm) og et gyroskop.
Dersom det ikke er mobildekning i området, lagres informasjonen på et internminne, og sendes ut så snart dekningen kommer tilbake.
Det er 12-volts-linjen enheten henter strøm fra, men den har også et internbatteri. Hovedformålet til dette er å fortelle systemet at det er strømløst, snarere enn å forsyne det i en lengre tidsperiode. Dette kan for eksempel avdekke sabotasje eller feilmontering.
- Erasure coding: Norsk kode skal gjøre det langt billigere å lagre mye
Én boks, fem «norske» selskaper
Feilmontering kan også oppdages sentralt hos Abax ved hjelp av akselerometeret. Med andre ord kan kundene få en telefon om at de har satt boksen sin opp ned.
– Toppdekselet bør vendes mot himmelen for å få best mulig dekning, sier leder for forskning og kreativitet, Kjetil Lassen.
Hjernen i systemet er en mikrokontroller (MCU) fra Atmel. Denne programmerer Abax selv.
I dag benyttes en 433Mhz radio for å kommunisere med andre enheter lokalt. Det er nyttig i kjøretøyer som brukes av flere, hvor sjåfører kan logge seg på med en standard adgangskontrollbrikke på en egen trådløs enhet som kommuniserer over radioen.
I fremtiden vil boksen bli utstyrt med blåtannteknologi fra norske Nordic Semiconductor. Det innebygde SIM-kortet i GSM-modulen kommer fra Telenor, og brukes i alle land.
Et norsk selskap utvikler altså en enhet med norskutviklet MCU og norskutviklet blåtann-teknologi og norsk SIM-kort.
– Grunnen til at vi utvikler dette selv, er fordi vi vil ha et produkt som er lett å installere og som virker. Det er mye ræl der ute, sier Bergan.
Rosinen i elgpølsa? Det hele monteres sammen av norske Kitron. Riktignok skjer dette i Litauen.
- Leserne har talt: Her er språket flere burde lære seg
