digi.no skrev i går at Knowit skal ansette 145 IT-eksperter i Norge. De satser friskt i hovedstaden, men kanskje vel så interessant vitner dette om økt etterspørsel på kundesiden.
Konsulentselskapet forteller at offentlig sektor er den viktigste pådriveren. Stat og kommune er med sine digitaliseringsprosjekter og tiltakspakker med på å varme opp markedet.
Det gir flere oppdrag uten at næringen nødvendigvis vokser så mye.
For samtidig som Norge pøser mer penger inn i omstilling og effektivisering, erfarer aktørene som selger tjenestene at det er utfordrende å få tak i nok kvalifisert personell.
- Les kommentar: Dette IKT-området kan redde oss etter oljen
I en skvis
Knowit betegner situasjonen som dramatisk, illustrert ved at de rekrutterte 12 personer rett ut fra informatikkstudiene på NTNU – og det var en tredjedel av hele avgangskullet.
Mangelen på norsk IT-ekspertise har heller ikke ført til høyere priser. Det kan ligne et paradoks, men IT-konsulentenes timepris - selve levebrødet og det kundene må betale, har lenge stått på stedet hvil.
– Timeprisene i dag er omtrent som for 15 eller 10 år siden. La oss si 10 år siden, for å være på den sikre siden. Ser vi derimot på lønnsøkningen de 10 siste årene, så har ikke den stått på stedet hvil, for å si det pent, sier Petter Hellevik i Knowit.
Konkurrenter som Accenture og Capgemini erfarer det samme.
Capgemini har for øvrig en ambisjon om å ansette mellom 80 og 100 nye konsulenter i Norge i år. Mye av dette er imidlertid for å dekke inn turnover, altså at folk som slutter. De snakker om en forsiktig vekst over tid, men mest påfallende i deres strategi er økt bruk av ressurser fra India.
Torbjørn Eik-Nes, som er leder for teknologi i Accenture Norge, bekrefter at prisene på IT-konsulenter har «holdt seg på stort sett samme nivå i svært mange år». De har for tiden utlyst 52 ledige stillinger her til lands.
Når lønningene likevel stiger jevnt år for år betyr det at IT-konsulentselskapene nok merker at lønnsomheten settes under press. Slik blir det når utgiftene øker mer enn inntjeningen.
– Vi kan være mer effektive og ta igjen noe av dette blant annet med andre leveransemodeller og så videre. Men dette er en utvikling vi ser også langt utenfor IT-bransjen. Dette er noe vi ser på som en mulighet mer enn en trussel, mener Hellevik.
– En IT-spesialist er ikke lenger en IT-spesialist
At det utdannes for få teknologer i Norge er det ingen tvil om, ifølge Abelia, som er tilsluttet NHO og organiserer kunnskapsbedrifter.
– Vi får ganske unisone tilbakemeldinger om at det er mangel på kompetanse. En IT-spesialist er heller ikke en IT-spesialist lenger, fordi utviklingen går så raskt. Avstanden mellom de som er ledige og ledige jobber er blitt stor. Dette er en problemstilling som er lite forstått, sånn jeg ser det. Det handler om anvendbar overføring, sier Abelias administrerende direktør Håkon Haugli.
Haugli tror ikke at ledige IT-stillinger blir stående ledig lenge.
Han er overbevist om at kundene uansett vil få løst sine behov, men ikke nødvendigvis ved hjelp fra norske stillinger. Alternativet er at oppdragene blir outsourcet til utenlandske teknologer.
Selv om tjenesteutsetting er en aktuell modell for mange, passer det ikke alle. Du har også stillinger og oppdrag der kunden krever lokal tilstedeværelse og at kommunikasjonen må foregå på norsk.
- Leserne har talt: Her er programmeringsspråket du bør lære deg
Venter lønnshopp
Hypotesen er at alle disse faktorene borger for en tøffere kamp om norske IT-spesialister, mer utstrakt «stollek» der kompetansen vandrer fra et firma til et annet – samt at markedslovene om tilbud og etterspørsel tilsier at lønningene vil stige.
Står vi nå foran en lønnsspiral? Ja, det tror Abelia-sjefen.
– Norge må raskt utdanne flere IT-spesialister. Vi må også forvente mer outsourcing, en fortsatt lønnsspiral oppover og en stollek i IKT-næringen. For norske virksomheter ligger mulighetene i at norsk spisskompetanse fortsatt er relativt billig sammenlignet med mange andre land, sier Håkon Haugli.
