World Wide Web, WWW, Verdensveven eller rett og slett weben. Kjært barn har mange navn, og få ting har på så kort tid rukket å bli mer kjære enn dette nettverket av sammenkoblede dokumenter, og etter hvert også applikasjoner, som den britiske forskeren Tim Berners-Lee foreslo den 12. mars 1989. Dette har blitt datoen W3C har valgt som fødselsdag for weben.
Det opprinnelige forslaget beskrev et system for bruk internt ved forskningsinstitusjonen CERN i Sveits, hvor Berners-Lee var tilsatt. I forslaget heter det at det berører administrasjonen av generell informasjon om akseleratorer og eksperimenter ved CERN, og at det drøfter problemene med tap av informasjon om komplekse systemer under utvikling og tar i bruk en løsning basert på et distribuert hypertekst-system.
I tiden som fulgte ble forslaget sirkulert og kommentert internt ved CERN. I oktober 1990 går Berners-Lee i gang med å lage en lese- og redigeringsverktøy for hypertekst med grafisk brukergrensesnitt. Dette ble laget i utviklingsmiljøet til NeXTStep. Berners-Lee kaller både prosjektet og programmet for «WorldWideWeb». Programvaren blir gjort tilgjengelig for andre internettbrukere fra en FTP-server i august 1991.
I mai 1992 kommer det en ny nettleser, Viola. Den er laget av Pei-Yuan Wei og er beregnet for X Window System. I februar året etter utgir National Center for Supercomputing Applications (NCSA) den første alfautgaven av nettleseren Mosaic for X, skapt av Marc Andreessen, som i 1994 var blant grunnleggerne av Netscape.
Mosaic var nettleseren som fikk eksisterende internettbrukere til å oppdage weben. Netscape, og noe senere også Internet Explorer og Opera, bidro til å gjøre weben tilgjengelig for de store massene.
I april 1993 erklærer CERN at WWW-teknologien skal kunne brukes fritt av alle i all framtid, uten å måtte betale CERN royalties for dette. Dette vedtaket regnes som ett av de viktigste for suksessen til weben. I mai 1994 blir den første International WWW Conference arrangert av CERN I Geneve. I oktober samme år grunnlegges World Wide Web Consortium (W3C).
Resten er historie som mange av digi.nos lesere selv har vært en del av.
Ikke overraskende feirer W3C dagen med både brask, bram og et eget nettsted. Oppfinneren selv har kommet med flere uttalelser i den forbindelse.
– I det kvarte århundret som fulgte, har weben endret verden på møter som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Det har vært mange spennende framskritt. Det har generert økonomisk vekst på milliarder av dollar, gjort data om til gullet i det 21. århundret, sluppet løs innovasjon innen undervisning og omsorg, kuttet ned geografiske og sosiale grenser, revolusjonert mediene og tvunget fram en nyskapning av politikken i mange land ved å skape en kontinuerlig toveisdialog mellom dem som regjerer og dem som blir regjert, sier Berners-Lee i et innlegg.
– Det er noen få prinsipper som har gjort det mulig for weben, som en plattform, å støtte en slik vekst. Weben er designet for å være universell, royaltyfri, åpen og desentralisert. Tusenvis av mennesker har samarbeidet om å bygge den tidlige weben med en fantastisk, ikke-nasjonalistisk samarbeidsånd. Titusenvis av andre fant opp applikasjonene og tjenestene som har gjort den så nyttig for oss i dag, og det er fortsatt rom for at hver og en av oss skaper nye ting på og gjennom weben. Dette er for alle, skriver Tim Berners-Lee.
I et separat innlegg, som er gjengitt av Google, stiller Berners-Lee en rekke spørsmål om webens framtid, blant annet hvordan man skal kunne gjøre weben tilgjengelig for enda flere enn i dag, før han kommer med en appell til oss alle.
– På den 25. fødselsdagen til weben, ber jeg deg om å delta – å hjelpe oss med å tenke ut og bygge framtidens standarder for weben, og å presse hvert land til å utvikle en digital borgerrettighetserklæring for å fremme en fri og åpen web for alle, skriver Berners-Lee.
På høyde med trykkekunsten
Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, medoppfinner av Cascading Style Sheets (CSS) og den nordmannen som nok har samarbeidet tettest med Berners-Lee under de tidligere dagene til weben, mener at weben som oppfinnelse helt klart er større enn både bilen og tv-en.
– Trykkekunsten kommer tett opptil. Den endret landskapet i Europa ved å gjøre det mulig å distribuere informasjon på en billig måte, sier Lie.
– Weben er derimot en global greie. Det ser vi i Opera Software tydelig med Opera Mini, som brukes mye i land hvor man kanskje forbindelser med internett. Men mange i disse landene har weben i lomma via enkle mobiltelefoner. Jeg har lyst til å nevne at Wikipedia ligger på topp ti i alle disse landene.
Trender
– Weben er fortsatt på vei dit hvor den inneholder all menneskelig informasjon. Alt av tekst, bilder og video ender på weben. Jeg tror at weben vil være originalen til alt menneskeskapt innhold. Vi vil fortsatt ha bøker, men disse vil være skrevet ut fra weben, ikke gitt ut som parallelle publiseringer, sier Lie.
Konkurranse
– Vi har sett at det har vært konkurrenter hele veien. Weben har ikke vært det eneste prosjektet. Men det tok av fordi det var så enkelt, på et globalt nivå, sier Lie. Han beskriver URL-en (Uniform Resource Locator) som en genistrek. En annen faktor som Lie mener at har bidratt til utbredelsen, er at webinnhold og -struktur er så enkelt å kopiere. Svært mange har lærte seg HTML ved å se hvordan andre hadde laget sidene.
– Jeg blir stadig overrasket over nye måter å bruke teknologien på. For eksempel var det fantastisk å se at det kom spill på weben, sier Lie.
Heller ikke i dag er weben uten konkurranse. Lie nevner systemspesifikke mobilapplikasjoner som et eksempel. Han håper at W3C også framover klarer å levere standarder som konkurrerer godt mot selskapenes løsninger.
– Weben er et mer heterogent landskap enn enkeltenheter, så det er en større teknisk utfordring. Men jeg har en grunnleggende tro på at åpne teknologier vil hevde seg og nå ut til flere, sier Lie.
Les også dagens intervju med Håkon Wium Lie om hans første møte med weben.
Les også:
- [27.11.2014] Hva vet du om nettets historie?
- [14.10.2014] Netscape er 20 år
- [10.10.2014] CSS fyller 20 år – gratulerer!
- [12.03.2014] Mitt første møte med web
- [30.04.2013] WWW har vært fri og åpen i 20 år
- [16.09.2010] Web-ens «far» advarer om nettnøytralitet
- [27.10.2009] Feirer «40 år med Internett»
- [15.10.2009] Web-oppfinner beklager skråstrekene
- [18.03.2009] Berners-Lee angriper pakkeinspeksjon
- [13.03.2009] Weben er 20
- [15.09.2008] Vil gjøre weben fri, åpen og tilgjengelig
- [30.04.2008] World Wide Web fyller 15 år
