Teknologien er helse-Norges redning

Helse-Norge ser til utviklingen i teknologi for en løsning på de store utfordringene som bygger seg opp, men det er bare en liten del av bildet.

Norge er landet som har vært tilskuer til teknologirevolusjonen i i helsebransjen. Innenfor ikke-medisinsk teknologiutvikliging har innføringen tatt lang tid. Nå er det i ferd med å endre seg, men ikke uten utfordringer.

– Jeg har jobbet med velferdsteknologi i noen år, og holdningene har endret seg veldig den siste tiden, sier Kjersti Linneberg. Hun leder velferdsteknologiprogrammet i Kongsbergregionen, en stor satsning som skal undersøke og ta i bruk nye løsninger for velferd.

Holdningene Kjersti snakker om, er utfordringen for å kunne komme godt i gang med teknologiske løsninger som kan spare tid, penger men viktigst av alt: liv. Til nå har gamle holdninger og en illusjon av at teknologien kan tone ned medmenneskeligheten i tjenestene vært en faktor. Holdningsendringen som nå feier inn over kommune-Norge kommer dermed i siste liten. Helsesektoren trenger all den assistansen den kan få, med en aldrende befolkning som bare vokser og et økende spekter helsetjenester.

– Dersom vi frem mot 2030 skulle fortsette å leverer tjenester på samme måte som vi gjør i dag, måtte to av tre personer som går ut fra videregående skole ha levert helsetjenester, forklarer Linneberg. – Det sier seg selv at dette ikke går opp.

Slik blir du oppdatert på e-helse

Snart står hun på scenen under Teknisk Ukeblad og Digis konferanse om Internet of Things og e-helse der hun skal legge presentere resultatene innsatsen Kongsberg og andre kommuner har gjort. Sammen med blant andre Bjørn Erik Thon fra Datatilsynet og Roar Olsen som divisjonsdirektør i direktoratet for e-helse skal de få helse-Norge til å heve blikket mot fremtiden og øke takten på innsatsen som gjøres for å digitalisere helsevesen og kommuner.

Linneberg har deltatt i flere ulike pilotprosjekter innen velferdsteknologi de siste årene. De langsiktige målene er å gjøre mennesker mer uavhengige av ekstern hjelp. Det betyr bedre livskvalitet for eldre og handicappede, som kan bo hjemme lenger og fører til store besparelser.

– Vi er forbi den tiden alle er skeptiske

 Et av de vellykkede prosjektene er lokalisering av personer med demens via GPS. Ved oppstart av prosjektet, eksisterte det ikke mange retningslinjer for hvordan aktører i bransjen skulle forholde seg til et slikt sensitivt tema. Nå som pilotprosjektet er over, og svært vellykket, åpner det nye dører for kommuner og aktører som ønsker å adoptere ideene fortløpende. På en måte er det da utfordringene starter for alvor.

– Den største overgangen er fra pilotprosjekt til full drift, understreker Linneberg.

Det er mange avklaringer som må til; politiske beslutninger om hva som skal inngå som en del av kommunenes helse – og omsorgstjenester, finansiering og ikke minst kompetanse og samarbeid mellom flere aktører i kommunene.

Tradisjonelt har ikke IT-avdelingene i kommunene vært involvert i omsorgstjenestenes analoge varslingssystemer. Ved innføring av digitale løsninger endrer dette seg, og det krever økt kompetanse også i de kommunale IT-avdelingene.

– Vi er forbi den tiden alle er skeptiske til de nye teknologiene. Diskusjonene ligger bak oss, sier Linneberg. – Allikevel er det lett for skepsisen på vise sitt ansikt igjen, en kort periode med nettverk-tullball så er man tilbake til det gamle, sier hun. Brukere, pårørende og ansatte må ha tillit til at de nye løsningene fungerer.

For å bedre herde menneskene som anvender teknologien mot slike mindre feil, har Linneberg valgt å fokusere på menneskene i prosessen. Kongsbergregionen har blinket ut mellomledere som de viktigste påvirkerne i prosessen for å lykkes med nye løsninger i de kommunale prosjektene.

– Det handler kanskje bare 20 prosent om selve teknologien, resten av de 80 prosentene er mennesker og arbeidsprosesser rundt denne. Aller mest sentralt er lederne nærmest tjenesten, de må være tett på og beherske endringsledelse, utdyper Linneberg.

Gevinsten kommer

Til nå har pilotprosjektene vært for små til å kunne vise de helt store gevinstene til innsparing, men med skalering og erfaringen som er bygget opp vil det bli lettere å ta ut gevinst på fullskalaprosjekter.

– De første nasjonale gevinstrapportene sa at innenfor lokalisteringsteknologi, elektroniske medisindispensere og nøkler er det sikre gevinster å hente. Det er bare å sette i gang.

Andre prosjekter, som hjemmeovervåkning er mer krevende og må tilpasses mer. En tilpasning for en bruker kan være dyr for en liten kommune, men det gjelder å holde blikket rettet mot gevinsten i horisonten.

– Det er store investeringskostnader, og vi må jobbe med langsiktige perspektiver. Én ting er investeringskostnader, men det koster å drifte også. Det er lite trolig at det vil hentes ut store økonomiske gevinster for kommunene på kort sikt. Det handler om å bidra til at kommunene er bedre rustet til å møte fremtidens omsorgsbehov, sier Linneberg.