KUNSTIG INTELLIGENS

Veikart for teknologinæringene: Et veikart mot framtida

Flere nye teknologier har potensial til å prege samfunnet på grunnleggende måter – både positivt og negativt. Det nye veikartet for teknologinæringene skal peke ut retning for en ansvarlig og bærekraftig næring i Norge.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) skriver i kronikken at veikartet for teknologinæringene skal gi næringslivet gode forutsetninger for å manøvrere gjennom et landskap som er i rask endring.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) skriver i kronikken at veikartet for teknologinæringene skal gi næringslivet gode forutsetninger for å manøvrere gjennom et landskap som er i rask endring. Foto: NFD/David Berg Tvetene
Næringsminister Jan Christian Vestre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung
25. jan. 2024 - 12:42

Det er gjerne sånn med ny teknologi at vi overvurderer betydningen den kan få på kort sikt, men undervurderer effekten den kan ha over tid. Det mente i alle fall den amerikanske forskeren Roy Amara, og når man først har tenkt den tanken, er det ikke så vanskelig å finne eksempler som passer.

Mange tenkte nok for eksempel at internett kunne endre på mye da det først ble allment tilgjengelig på 90-tallet. Det ble ikke en eksplosiv endring over natten den gang. Men at samfunnet 30 år senere skulle være så tett koblet til nettet at man i praksis bare tenker over det de gangene man av en eller annen grunn er utenfor dekning, var nok vanskelig å se for seg da man satt med skrålende telefonmodem og ventet på at neste side skulle laste. 

I dag er det mange som tenker at kunstig intelligens (KI) skal snu opp ned på det meste på kort sikt. I det drøye året som har gått siden generativ KI ble allment tilgjengelig gjennom Chat GPT, har man knapt kunnet snu seg uten å dulte borti en kommentator eller teknologiekspert som gjerne vil fortelle at nå er alt annerledes, snart ryker jobbene til diverse yrkesgrupper, og hvem vet om vi ikke like gjerne bare kan innse at slaget er tapt, robotene vil vinne uansett – sannsynligvis allerede en gang på vårparten. 

Forfatterne fra Deloite setter i dette debattinnlegget søkelyset på den enkeltes ansvar om å vurdere rett og gal bruk av kunstig intelligens. Fra venstre: Tor Kramvik Sivertsen, partner og medlem av Deloittes AI Task Force og teknologistrategi- og transformasjons-team, Hanne Pernille Gulbrandsen, partner i Deloitte advokatfirma, Steinar Østmoe, senior manager i Deloitte advokatfirma og prosjektleder for Deloittes skoleprogram for etikk og kunstig intelligens, samt Vilde Dille Øvreeide, ekspert på etisk KI og psykologi i digitale medier.
Les også

Etikk og KI – det er også ditt ansvar!

Dommedagsscenarioene

Vi tror ikke på de verste dommedagsscenarioene, noen av oss. KI er allerede et fantastisk verktøy for mange. Som ved innføringen av andre verktøy og nyvinninger, fører det til endringer i måten mange jobber på. Det er uansett ikke sånn at det bare er en viss mengde arbeid der ute som må gjøres. Hvis KI overtar noen oppgaver, er det nok av andre ting som venter. 

Samtidig mener vi at dette er et viktig og riktig tidspunkt for å tenke spesielt grundig over hvordan vi skal utvikle teknologinæringen vår. Det er ikke bare KI som inngår i det vi kaller de dype og muliggjørende teknologiene, og som på lang sikt kan prege livene våre på måter vi ikke helt kan forestille oss nå. I samme kategori er også autonome systemer, robotikk og kvantesystemer, som alle har betydelig potensial for verdiskaping, nyskaping og samfunn. 

De samme teknologiene kan også gi betydelige utfordringer for for eksempel digital sikkerhet, både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. 

− Veikartet må henge sammen med prioriteringsmekanismene for budsjettprosessen, mener Guri Kaspara Lande i Digdir.
Les også

Vil ha nytt felles veikart: – Vi lykkes ikke uten konkrete verktøy

Veikartet

Derfor vil vi nå lage et eget veikart for teknologinæringene. Veikartet skal gi næringslivet gode forutsetninger for å manøvrere gjennom et landskap som er i rask endring. Det skal også gjøre det enklere å utnytte de mulighetene som ny teknologi gir til å utvikle nye arbeidsplasser og bygge opp et nytt norsk næringsliv. NHOs nylig utarbeidede rapport «Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer» har vist hvordan rask implementering av avansert teknologi, som blant annet kunstig intelligens, kan resultere i betydelig økt verdiskaping i norsk næringsliv. 

Arbeidet med veikartet kommer i tillegg til det pågående arbeidet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Veikartet skal avgrenses til det teknologidrevne næringslivet. Det skal vise sammenhenger og gjensidig påvirkning mellom forskjellige områder som teknologiutvikling, virkemiddelbruk, rammebetingelser, kompetansebehov og tverrsektoriell samhandling. I sum skal også veikartet vise retning og peke på eventuelle initiativ og tiltak. 

Best mulig forberedt

Det kan bli aktuelt å se på samhandlingen mellom universiteter, høyskoler og næringsliv, kapitaltilgang for det umodne teknologibaserte næringslivet, innovasjonsevne, fremtidsberedskap, nasjonale fortrinn og behovet for digital autonomi. 

Vi vet ikke hvordan fremtiden blir. Sannsynligvis snur ikke KI eller andre teknologier opp ned på alt over natten, heller ikke  denne gangen. Men vi vet at dette veikartet kan bli viktig for at vi er best mulig forberedt på endringer på lang sikt og at den norske teknologinæringen forblir i posisjon til å gripe muligheter som oppstår og håndtere sterk internasjonal konkurranse.

Fortsatt fersk statsråd for forskning- og høyere utdanning, Oddmund Hoel, vil at de nye sentrene både skal utvikle og ta i bruk ny kunnskap.
Les også

Nå er KI-milliarden lyst ut: − Vi må få det ned på jorda

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.