Norske veier skal tilrettelegges for selvkjørende biler. Du kan være med

Dagens veinett er stadig mer avhengig av moderne teknologi. Med flere trafikanter og kjøretøy som skal dele veien, vil stordata, maskinlæring, bruk av sensorer og automatisering, spille  en viktig rolle i videre utvikling av fremtidens transportsystem.

Sentralt i dette arbeidet sitter Statens vegvesen, kjent for de fleste som ansvarlig for alt fra drift av veier, til utstedelse av førerkort. Men Vegvesenet er faktisk også langt fremme når det gjelder testing, prosjektering, tilrettelegging og implementering av svært avanserte tjenester som skal gjøre trafikken bedre og sikrere.

Og nå trenger de flere folk som kan bidra til dette.

Selvkjøring i Norge

Selvkjøring har vært på manges lepper de siste årene, da i form av selvkjørende biler og automatisert transport. Ambisjonen er at norske veier skal være egnet for selvkjørende biler.

Men det er godt et stykke til vi kommer så langt, og virksomhetsarkitekten Robert Andre Nystad i Statens vegvesen forteller litt om hva som skal til:

– Kjøretøy som kommuniserer med hverandre, og teknologiutvikling i form av selvkjørende biler, er noe av det vi jobber mest med. Biler må kunne snakke med alle de andre partene i trafikkbildet, enten det er andre biler, veien, vegkantustyr, eller andre viktige kilder til informasjon. Det er ikke bare teknisk infrastruktur og systemer som må til - det er like viktig å ha lover, standarder og andre krav som tilrettelegger for dette. Både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er ikke nok at en Tesla kan snakke med andre Teslaer.

– Vi må blant annet vite hvilke systemer som vi har i dag som må endres, hva som er kritisk, hvilke kjernesystemer vi må ha med oss. Vår oppgave er å omsette nasjonale strategier og regler som kommer fra EU og andre organer, og gjøre disse om til operative planer, samtidig som vi er med på å påvirke regler og funksjonalitet slik at de også dekker norske behov.

Han viser til Nasjonal transportplan, hvor tilrettelegging for  fremtidens transportsystemer får oppmerksomhet og skal satses på. Denne teknologisatsningen skal nå implementeres.

– For å få innført selvkjørende biler på nivå 5, må vi ha en god del systemer på plass. Bilen skal se hvor den er og kommunisere med veien og veikantutstyr. Bilen og føreren skal få informasjon om hvordan trafikken er når de kjører, om vei og føre. Det må skje på en slik måte at bilen på egen hånd faktisk klarer å navigere over hele Norge uansett lys, vær og føre, uansett hvilke endringer og utfordringer kjøretøyet møter.

– Klimaforhold er jo et veldig viktig aspekt, og her i Norge er vi veldig drivende på å utvikle regelverk og tilpasse krav. Vi kan ikke bruke de samme kravene som de som sitter i California og beskriver selvkjørende biler. Det som fungerer der, fungerer ikke så bra når du er på Finnmarksvidda i snøstorm. Ta kolonnekjøring over fjellet - det er et spesielt fenomen som omtrent ikke er kjent andre steder. Dette er krav og funksjonalitet som vi må få inkludert i de kommende standardene og kravene som bilprodusentene skal støtte, forteller Nystad.

Mye som må falle på plass

Hans kollega, Jon Leirdal, sier at Statens vegvesen jobber veldig tett med andre viktige aktører. For eksempel Kartverket, som har hovedansvaret for kartverk i Norge, kart som kan suppleres med detaljer som gir økt nytte for trafikken der veiene går. For selvkjørende kjøretøy vil det være behov for nye, høyoppløselige kart, og for å kunne bruke de til navigasjon, trengs det også veldig gode posisjoneringstjenester, slik at bilen vet hvor den er ned til under 20 cm. Og mange steder i Norge er det også dårlig dekning for posisjonering, da høye fjell og tunneler hindrer nøyaktighet. Noen ganger er det dårlig mobildekning slik at oppslag på internett ikke fungerer. Det er også veldig variert veikvalitet rundt om i landet.

– Så det er ekstra utfordrende å få til selvkjøring i Norge, nevner Leirdal.

Det er flere andre utfordringer som må løses før autonome biler kan fungere optimalt, men Statens vegvesen jobber med disse kontinuerlig:

– Vi tester hvor nøyaktig satelittposisjonering kan bli dersom vi kombinerer flere internasjonale posisjoneringstjenester, og under gode forhold og lav hastighet får vi en nøyaktighet ned til noen få centimeter. Problemet da er at Norge flytter seg nordover med ca 1 cm i året, så ved en slik nøyaktighet må geografien i Norge reposisjoneres med jevne mellomrom!

– Vi har også elektroniske skilt som viser fartsgrenser eller avkjøring, og flere biler klarer ikke å lese slikt automatisk. Så vi må endre og utvide måten vi skilter og informerer om endringer, for å legge til rette for selvkjøring, sier virksomhetsarkitekten.

– Vi må faktisk gå så langt at vi sikrer at lovhjemler og datakvalitet gjør at kjøretøy følger til enhver tid gjeldende fartsgrenser, og at fartsbøter ikke forekommer fordi kartet i bilen sier en fartsgrense og skiltene en annen. Hvem skal uansett betale en fartsbot dersom et kjøretøy uten sjåfør kjører for fort?

Sikkerhetsaspektet er også veldig viktig, og det er essensielt at man kan stole på selvkjørende biler. Når det kommer en melding om omkjøring, skal bilen vite at det kommer fra myndighetene, og ikke en hacker. Statistisk sett er det en eller annen form av menneskelig svikt som er hovedårsaken til mange ulykker. Ved å innføre nye teknologier har vi en potensiale til å nå nullvisjonen. Man skal ikke undervurdere det menneskelige aspektet, men det må skapes en tillit for at teknologien fungerer som den skal, påpeker Robert Nystad.

– Det tar nok en god del år før selvkjøring er utbredt på veinettet Norge. Men vi tar ett skritt om gangen, og planene våre er langsiktige, presiserer han.

Massevis av pilotprosjekter over hele Norge

Og det er så mye mer enn bare selvkjørende biler som virksomhetsarkitektene i Vegvesenet jobber med.

– Fokuset i Statens vegvesen og i samfunnet ellers er digitalisering. Vi har vært tidlig ute med å ta i bruk digitale løsninger, vi etablerte for eksempel Nasjonal Vegdatabank (NVDB) allerede på 70-tallet, for å ha oversikt over veinettet i Norge. Den gir oss et godt grunnlag for utviklingen av det digitale navigerbare vegnettet.

– Nå jobber vi med hvordan vi kan bruke den store mengden data vi har tilgjengelig til å lage nye løsninger som kommer trafikanten til gode. Gjennom testing og pilotprosjekter samler vi data og lager løsninger som vi bruker til å forbedre transportnettet og gjøre det sikrere, sier Jon Leirdal.

Noen må sy alt dette sammen

Og da trengs det arkitekter som kan fasilitere dette.

– Virksomhetsarkitektur har gått fra den tradisjonelle IT-funksjonen, til mer strategisk planleggingsrolle. Det handler om å forstå fag, sette ting i system, og ikke minst å utvikle nye tjenester. Vi må hjelpe ledelsen med å synliggjøre hva problemene er og hjelpe dem med å ta riktige valg, det å prioritere de økonomiske rammene best mulig.

– Vi trenger folk som kan jobbe mot alle våre mange eksperter, som ser sammenhenger, kan sammenstille resultater og visualisere det i etterkant. Som kan det å kommunisere utfordringer og muligheter på en god og ryddig måte. Statens vegvesen sitter på store mengder kunnskap og data, etter mer enn 150 års med drift og utbygging av transportnettet i Norge. Alt dette ønsker vi å bruke til å forbedre fremtiden. Vi skal bli enda mer datadrevne, og vi ønsker også å dele disse datamengdene med resten av Norge, slik at vi og andre aktører kan levere nye tjenester.

IT-divisjonen i Statens vegvesen har et helhetlig ansvar for digitaliseringen og virksomhetsarkitektene har en sentral rolle i dette arbeidet. Virksomhetsarkitektene er sentrale i å forstå dagens behov og planlegge reisen til et mer datadrevet og digitalt Statens vegvesen, sammen med dyktige kolleger innen alle fagområder.

– Vi har for eksempel bilder av alle veier i Norge, vi har kart over luftforurensning, støy, hendelser og trafikkmønstre. Vi har mye vi trenger å bli flinkere å bruke og dele med andre, men først trenger vi flere kolleger, avslutter Robert Nystad.