Selv den minste regnefeil i koden kan få enorme konsekvenser for pensjonene

Når man jobber med en av Norges største pensjonsordninger, som i Statens pensjonskasse (SPK), får man et litt annet perspektiv på størrelsesorden av penger. Det er ikke snakk om småbeløp organisasjonen håndterer, og mye av ansvaret for at utregningene er korrekte tilfaller teamene som jobber med løsningene. Det gikk raskt opp for Tarjei Skorgenes, da han startet i jobben som systemutvikler på ett av disse teamene for fem år siden.

– Vi fakturerer rundt 19 milliarder i året, basert på en samlet statlig lønnsutbetaling på et par hundre milliarder i året.

Tarjei Skorgenes

– Jeg jobber primært med systemutvikling relatert til premie- og oppgjørsprosessene våre, altså å fakturere kundene våre for fremtidige pensjonsutgifter. Det første året jeg jobbet her gikk med til å forstå systemene, feilsøke og sikre at prosessen bak tallene var riktig. Når man da begynner å telle hvor mange nuller det er i beløpene man ser, får man et nytt forhold til hva en promille av noe kan være, sier han.

Et par hundre milliarder

– Vi fakturerer rundt 19 milliarder i året, basert på en samlet statlig lønnsutbetaling på et par hundre milliarder i året. Da blir plutselig én promille avvik betydelig. Det var en interessant opplevelse.

SPK forvalter pensjonsrettigheter på over 500 milliarder kroner på vegne av staten. Årlig betales det ut over 25 milliarder i pensjon. Beløpenes størrelse krever at det holdes skarpt fokus på kompetansen til IT-avdelingen. Samtidig betyr det at de som jobber der  må ha evnen til å se de store sammenhengene – også utenfor sitt eget fagfelt, og uten å miste fokuset på detaljer i prosessen. Derfor har ledelsen i Statens pensjonskasse valgt å organisere både utviklere og personell fra den faglige siden i autonome team med stor frihet innenfor gitte rammer.

Utvikler alt internt

Statens pensjonskasse ønsker folk som kan være med i hele utviklingsløpet, fra idé til ferdig produkt. Det norske pensjonssystemet, er som alle pensjonssystemer, unikt og representerer en unik utfordring både for IT-siden og den faglige siden. Kort fortalt er dette langt unna hyllevare. Derfor er løsningene i SPK heller ikke outsourcet.

– Det er en real utfordring å utvikle slike løsninger, men vi har et stort handlingsrom. Både til å påvirke arbeidsform, men også til å kunne komme med forslag og forklaring på hvorfor vi skal løse det på akkurat denne måten her. Kanskje det tar litt tid å bli kjent i organisasjonen, og oppdage hvordan ting henger sammen, men jeg synes vi er dyktige til å hjelpe andre fagområder til å se helhetsbildet. Vi samarbeider tett, og det betyr å støtte opp hverandre når det er behov. Kort sagt, det motsatte av å sitte der foran PCen sin, se oppgaver komme inn og si "nå er jeg ferdig med mitt", sier Tarjei. 

Sentralt i filosofien for utvikling av IT-løsninger i SPK, ligger prinsippet om å lære av hverandre og dele erfaringer både internt i ulike områder og på tvers av områdene. Slik lager de løsninger som alle er fornøyd med, fra løsningsarkitekter til sluttbrukere. I SPK forstår de at det er først når en IT-løsning settes i livet man finner ut om løsningen faktisk fungerer like godt i praksis som i teorien.

– Jeg ville bidra til nyttige IT-løsninger

Tarjei kom til jobben fra en annen stilling i det offentlige, motivert av hvordan Statens pensjonskasse har valgt å organisere sitt utviklingsarbeid: Systemutvikling er tett integrert med hele organisasjonen, ikke som en isolert støttefunksjon.

– Jeg kom jo hit fordi jeg hadde lyst til å bidra med det jeg kan, til å forbedre gamle og nye IT-løsninger, og jobbe tett sammen med eksperter fra andre fagfelt, som de med pensjons- og premiefaglig kompetanse, sier Tarjei.

Siden aha-opplevelsen med forståelse for promilleregning, har utfordrende oppgaver stått i kø. En etter en løses oppgavene, og snart venter store utfordringer av den ekstra spennende sorten: Et nytt pensjonsregelverk skal innføres, men nøyaktig hvordan det ser ut vet ingen før det er besluttet politisk.

Tegner kartet på veien til mål

– Vi har luket vekk mange gamle synder, og står svært godt rustet.

Arne Sæten

I disse dager jobbes det intenst med endringer i pensjonsordningene for offentlige ansatte, et arbeid som drives frem av endringene i landets demografi og med det behovet for pensjonsreformer.

Ordningene, kalt ny offentlig tjenestepensjon, betyr at det kommer nytt pensjonsreglelverk for årskullene født etter 1953, og i den andre enden av den politiske avgjørelsen sitter blant annet utviklerne hos Statens pensjonskasse og gjør om regelverket til praktiske IT-løsninger.

– Endringene blir minst like spennende som sist gang vi tok fatt på et milliardprosjekt, et prosjekt kalt PERFORM, men denne gangen har vi enda bedre forutsetninger, sier Arne Sæten, arkitekt for saksflytløsningen i SPK.

– Vi har luket vekk mange gamle synder, og står svært godt rustet for å ta på oss denne oppgaven, slår han fast.

Oppgaven betyr at flere områder i SPK samarbeider på et stort tillegg til dagens løsning for pensjonsberegning, basert på et svært komplisert regelverk som ennå ikke er vedtatt. Endringene i regelverket gjelder fra 2021, og første store frist blir dermed i det året. Samtidig er det viktig at SPK som leverandør av pensjonstjenester møter sine kunder med mest mulig informasjon om hvordan egne valg og det nye regelverket påvirker deres fremtidige pensjon.

Slike utfordringer viser tydelig fordelen i valget om å lage og drifte egne IT-løsninger. De skal være i kontinuerlig forbedring, helt til den dagen behovet for den spesifikke IT-løsningen ikke er der lenger. I dag er SPK mer inspirert av startup-mentaliteten, med konsepter som Minimal Viable Product og videre utvikling av systemløsningene gjennom deres levetid.

– Vil automatisere flest mulig oppgaver

En av de viktigste oppgavene for to av løsningsarkitektene SPK nå skal hente inn, blir å være bindeleddet mellom forretningssiden og IT-siden. Det kan være en ekte utfordring i alle organisasjoner, men kanskje spesielt der IT-siden er så tett bundet sammen med fagsiden. Dermed trengs det noe annet enn en prosjektleder i rollen.

– Det kan være en utfordring å sette seg inn i det faglige, en må ha en god del funksjonell forståelse, sier Sæten om sin rolle i organisasjonen. Det er hans ansvar som løsningsarkitekt å designe en optimalisert saksflytløsning og sørge for at den fungerer best mulig.

– Vi jobber blant annet med å automatisere gangen i pensjoneringssaker, endringene i løsningene som dette krever leverer vi så raskt som mulig, slik at vi fortløpende ser om endringene fungerer som tenkt.

For å nå målene som settes, og lage de beste løsningene for både ansatte og kunder, har SPK valgt smidig metodikk som sørger for god forståelse mellom fagområdene i bedriften og utviklerne. Det sørger for skarpere fokus på intern læring i SPK, som er viktig når de skal gjøre store endringer på relativt kort tid.

Må snakke to fagspråk

Det er ikke alltid like lett for eksperter fra pensjonsfaget å tegne et nøyaktig bilde av hvordan løsningene skal se ut. Da er det opp til løsningsarkitektene å fylle inn de manglende bitene, og samle tråder for å komme opp med en god løsning for sluttbrukerne.

For å lykkes med den utfordringen, setter løsningsarkitektene seg ofte ned i små grupper, sammen med testere, utviklere og fagpersonalet for å gjennomgå forslag til løsninger.

– Så jobber vi oss gjennom en enkel og grei workshop, skisserer opp forslag på whiteboard og kommer frem til en løsning. Først på et overordnet nivå, så på et mer detaljert, avslutter Sæten.