.jpg)
10 prosent er den magiske grensen
En fersk undersøkelse bekrefter at cloud er motoren i den moderne økonomien, og den teknologien som gir mest verdi for pengene.
«ROI» – eller avkastning på godt norsk, kommer alltid til å være en toneangivende måte å måle resultatet av en investering. Enten det gjelder avkastning i form av besparelser, vekst, verdiøkning eller sosial innvirkning.
Ifølge en undersøkelse blant 2491 bedrifts- og teknologiledere utført av Cognizant, er det særlig tre ting det investeres hardt i:
- Skyteknologi: Motoren i den moderne økonomien.
- Mobilteknologi: Folk er på farten, også på jobben.
- Cybersikkerhet: Et sterkt forsvar i den nye endeløse krigen.
– Ved store og viktige teknologiske endringer er det lurt å starte med å investere i teknologien som gir mest igjen. Virksomheter som ikke flytter databehandlingen sin til skyen, bør ha en veldig god grunn. Framtidig vekst og besparelser vil komme fra å fortsette å investere i skyen og å rulle ut ny teknologi, sier norgessjef i Cognizant, Erik Larsen.
Mest igjen med sky
Noen innsatser betaler bedre enn andre. Ifølge Cognizants undersøkelse har mer enn 70 prosent av virksomheter allerede moderat til høy avkastning på de tre nevnte teknologiene.
– Vi kan lære mye fra bedriftsledere som allerede har lagt penger i initiativer og sett positiv påvirkning på virksomheten. De tre mest populære teknologiene å investere i, anses som innsatser med lav risiko fordi de har fått modne i mange år allerede, forklarer Larsen.
Det er viktig å bite seg merke i, når en nordisk undersøkelse viser at det er færre digitale ledere i Norden enn ellers i Europa. Sjekk ut nordisk sammendrag av rapporten.
– Bedriftene som investerte i skyen, cybersikkerhet og mobilteknologi tidlig, kommer til å fortsette å bygge sitt konkurransefortrinn.
De er klare til å investere videre i de neste teknologiene som skal skape verdi og avkastning for dem.
– Vi ser at de som er digitalt langt framme investerer i teknologi som IoT, automatisering og dataadministrasjon, sier Larsen.
Fiskeoppdrett til skyen
I skrivende stund kommer kun to prosent av verdens matforsyning fra havet. Det tallet må økes betraktelig, mener FN. Om bare ti år trenger verden ytterligere 30 millioner tonn sjømat om vi skal kunne opprettholde dagens forbruk. Verdens største tilbyder av Atlanterhav-laks, Mowi, ønsker naturligvis å være i front av den blå revolusjonen.
IT-direktørens mål er å være den viktigste brikken i virksomhetens endring, og en katalysator for positive forretningsmessige endringer. Det innebærer å bruke teknologi for å løse problemer, i skjæringspunktet mellom forretning, miljø og biologi.
Erfaringene så langt er at strategisk bruk av skyen har frigjort ressurser som kan brukes til å produsere mer sjømat, samtidig som fiskenes velvære og bærekraftighet tas vare på. Les mer om Mowis migrering til skyen her.
Rimelig fleksibilitet
Det kan være forvirrende å regne avkastning på investeringer i skyen.
– For bare noen få år siden var diskusjonen begrenset til kostnader – ved anskaffelse og gjennom levetiden. Nå har det utviklet seg flere måter å regne avkastning på, som produktivitet, sier Larsen.
Med skyteknologi kan man gjøre mer business med mindre IT. Ifølge strategisjefen i Deloitte, David Linthicum, vil avkastningen bli større jo flere applikasjoner som flyttes til skyen. Dette skyldes at skyen lar forskjellige applikasjoner dele på tilgjengelige ressurser, og dermed maksimere utnyttelsen. Krysningspunktet er et sted mellom 20 og 40 prosent av applikasjoner som kan migreres, mener Linthicum.
En annen vanlig måte å se avkastning på er hastighet, altså at ting skjer raskere. Med databehandling i skyen, kan selskaper hente ressursene de trenger til produktutvikling raskere. Med en utviklingsplattform i skyen, kan nye versjoner av et produkt testes i utrullingsmiljøet, uten behov for å sette opp egne testsystemer.
Stegene fra konsept til lansering reduseres dramatisk, som igjen øker sjansen for å ligge et hode foran konkurransen, sier Larsen.
Ti prosent av omsetningen
Viktigheten av data og teknologi må løftes opp til styreledelsen.
– Lederne som ønsker å lykkes, må erkjenne at vekst, besparelser og verdiøkning vil ha røtter i dataen deres, fremhever Larsen.
Nordiske virksomheter investerer nå under det globale snittet som er 9,8 prosent av omsetningen, og forventningen er at det forblir slik i tre år.
– Konklusjonen er at investeringene i smart ny teknologi må betydelig opp. De som ligger lengst fremme erkjenner at det må handling og ressurser til for å lykkes med de store og viktige endringene, sier Larsen.
Øker til 16 prosent
Virksomheter innen helse, teknologi og telekom investerer mest. Handelsnæringen, energibransjen og finansnæringen er i den andre enden av skalaen.
– Det er interessant at de som anerkjenner verdien av koder, investerer mest, sier Larsen.
Seks av ti spurte sier de har investert fra moderat til mye i dataadministrasjon. Flere, 64 prosent, sier de ser en moderat til høy avkastning på disse investeringene.
Selskapenes som i dag investerer ti prosent av inntektene sine i ny teknologi, vil om tre år øke dette til 16 prosent. Ti prosent er altså den magiske grensen.
– Bruker du mindre enn det, maler du deg inn i et hjørne. Da lar du gapet mellom deg og konkurrentene dine vokse, og du blir stående igjen på feil side, sier Larsen.
Hvor skal du starte?
Hvor langt man har kommet med sin digitale endring spiller også inn på hva man får høyest avkastning på. For de som er i startfasen av en stor digital endring, har Larsen følgende råd:
– En digital transformasjon starter ikke med teknologien. Først må man tenke strategi, og finne ut hvordan virksomheten kan forbedres ved hjelp av teknologi. Det legger også grunnlaget for en innovasjonskultur som vil styrke bedriftens digitale tiltak.
De som har kommet lengst, forteller i Cognizants undersøkelse at de ser høyest avkastning på investeringer i automatisering og dataadministrasjon.
– Når strategien er på plass, bør du begynne med å finne ut hvilke applikasjoner som kan migreres. Det er ikke flaut å spørre eksperter om råd til dette og selve migreringen. Tvert imot. Det er faktisk veldig smart, slår norgessjefen fast.
Vil du ha innsikten fra rapporten? Du kan laste den ned her.