Ny gensaks kan ta knekken på malaria

CRISPR omtales som århundrets teknologiske gjennombrudd.

Molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, mener CRISPR-teknologi gjør det mulig å sterilisere hunnmygg slik at de ikke kan reprodusere seg, og på den måten ikke spre malaria-viruset.

Del

Hvem hadde trodd at å studere yoghurt skulle føre til århundrets bioteknologiske gjennombrudd?

– Det er det som er sjarmen med grunnforskning. Hensikten var ikke å oppfinne CRISPR-teknologien, men folk var nysgjerrige og ville vite hvorfor blant annet noen yoghurtbakterier var mer hardføre enn andre. De oppdaget at inni disse yoghurtbakteriene var det noe som stammet fra et helt annet sted!

– Etter mye detektivarbeid skjønte de at bakterier har en helt utrolig egenskap, nemlig å kjenne igjen DNA fra virus som angriper dem, for så å klippe det opp med en gensaks og fjerne det. Forskere klarer nå å temme den gensaksen, og lage den programmerbar, så den ikke bare klipper virus-DNA, sånn som den gjør naturlig, men at den klipper et hvilket som helst DNA i en hvilken som helst levende organisme.

Sigrid Bratlie er molekylærbiolog, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og ekspert på CRISPR-teknologi. Rett før hun gikk på scenen under Atea Community i Tromsø huket vi tak i henne for å få en forklaring på hva CRISPR egentlig er, hvorfor oppdagelsen er så stor, og ikke minst hvordan det vil påvirke oss i fremtiden.

Revolusjonerer medisin, mat og reproduksjon

Sigrid Bratlie er molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hun forteller om en CRISPR-teknologi som kan revolusjonere mat- og helseindustrien.

CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromi Repeats) ble for alvor kjent da det dukket opp en studie fra Kina i 2015 som omhandlet forsøk på genredigering av menneskeembryoer. På samme tid begynte Sigrid å jobbe for Bioteknologirådet, og har siden den gang brukt brorparten av sin tid på CRISPR.

– CRISPR begynner å få ganske stor betydning for blant annet medisinsk behandling, som for eksempel genterapi, og dette skaper virkelig et paradigmeskifte. Den klassiske måten å behandle sykdommer på er jo symptombehandling, mens med genterapi og CRISPR kan man faktisk kurere sykdommen, og forebygge den. Så du går fra symptombehandling til kurasjon, og det er helt vesentlig, sier hun.

Også innen matproduksjon tror Sigrid at CRISPR og genredigering vil få veldig stor betydning.

«Teknologi har ingen hensikt med mindre den er i samspill med mennesker», sa administrerende direktør i Atea Michael Jacobs under sin åpningstale på Community Trondheim.

– Alt handler om å tilpasse genene til dyr og planter for at de skal få egenskaper som er gunstige for oss. Med CRISPR kan vi gjøre det direkte, i stedet for å bruke lang tid på å krysse arter for å få de egenskapene vi ønsker. Produksjonsegenskaper har lenge vært hovedmålet, men med CRISPR-teknologien tror jeg fokus fremover blir å lage produkter som bidrar til blant annet bærekraft og dyrevelferd.

Og reproduksjon?

– Folk som tidligere ikke kunne få barn kan det nå takket være bioteknologi. Og disse teknologiene blir bare bedre og bedre. Man er for eksempel veldig nære å lage egg og sædceller fra hudceller. Hvis vi får til det, er plutselig ikke egg en begrensende faktor – man kan bare lage flere hvis en kvinne ikke produserer nok. Det er allerede mulig i dyr, og mange mener vi er nære å få det til hos mennesker også. Dette har potensial til å virkelig revolusjonere hele reproduksjonsfeltet. Men det byr jo også på en rekke etiske utfordringer når vi kan masseprodusere kjønnsceller.

Vil sterilisere hunnmygg

Vis mer

Hvert år tar malaria livet av en halv million barn i verden og smitter opp mot 200 millioner mennesker. Noen forskere ønsker nå å utrydde malariamyggen ved bruk av CRISPR-teknologien ved å installere hele gensaksen i arvestoffet til myggen.

– Det som vil skje er at hunnmyggene blir sterile, mens hannmyggen kan fortsette å gi gensaksen videre til avkommene. Til slutt vil det ikke være noen befruktningsdyktige hunnmygg igjen, og så kræsjer hele populasjonen, forklarer Sigrid.

– Hvis forskningen er god og man har kontroll på dette, mener Bioteknologirådet at det ikke er noe prinsipielt galt med å gjøre dette, men at vi må ha strenge regler for sikkerhetstesting først. Vi er ikke der helt ennå, men det skal allerede settes ut testmygg i Afrika. Dette foregår selvfølgelig innenfor et veldig lite område og med en light-versjon av systemet som ikke kan spre seg, slik at man har mulighet til å stanse forsøket dersom noe skulle skjære seg, sier hun.

Gevinsten dersom det lykkes, derimot, kan være enorm.

– Samtidig må vi huske på at dette er ekstremt kraftfull teknologi og det er mange som er veldig bekymret for hva som blir konsekvensen av å utrydde en populasjon eller art, i forhold til et økosystem. Hvis man ikke vet helt hvordan myggen samvirker med andre organismer – er de mat for noen for eksempel? Det er uenigheter om hvor viktig den myggen er, sier Sigrid.

Hvor forsvarlig er det å endre evolusjonen?

Det er ikke bare utryddelse av malariamyggen som skaper debatt. Utfordringen med en CRISPR-teknologi som brer om seg med høy hastighet er at den påvirker folk på så mange måter. Da bør det ikke bare være opp til forskerne å bestemme hvordan teknologien skal brukes, men hele folket, og derfor er samfunnsdialog knyttet til dette ekstremt viktig.

Teknologi har ikke noen hensikt hvis den ikke er i samspill med mennesker.
– Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea Norge.

– Det er derfor jeg er her på Atea Community i dag. Selv om dette stort sett er IT-folk, så mener jeg at dette er noe alle bør interessere seg for og vite mest mulig om når de skal ta del i samfunnsdebatten. I tillegg er det en del skjæringspunkter mellom bioteknologi, genteknologi og IT, og vi trenger IT-folket til å hjelpe oss å utnytte potensialet som ligger der.

Atea Community er Norges største teknologikonferanse som arrangeres for fjortende gang i år i syv byer. Administrerende direktør Michael Jacobs åpnet showet med å snakke om hvordan teknologi ikke har noen hensikt hvis den ikke er i samspill med mennesker. I følge Sigrid er det en slik tankegang som må ligge til grunn for at ikke bare CRISPR, men all ny teknologi, skal få en plass i samfunnet.

– Det er gøy å få komme hit og diskutere med folk og hjelpe til med å bygge kunnskap. Man ser jo også at med økt kunnskap om teknologi blir man mer nyansert i synet sitt. Ved å delta på slike konferanser vil man kunne ha gode diskusjoner om samfunnsviktig teknologi.

– Nå skal jeg opp på scenen og «fri» litt til de som er her, avslutter hun med glimt i øyet.