– For det offentlige ligger det et kjempepotensial i å bruke data i nye sammenhenger
«Slipp dataene fri, de er våre!» Det var hovedtema for årets NOKIOS-konferanse i Trondheim 25.-26. oktober. Under tittelen «Ny teknologi og dataenes verdi er en katalysator for innovasjon i offentlig sektor» snakket foredragsholdere fra Tietoevry om hvordan man kan utnytte maskinlæring (ML), kunstig intelligens (KI) og dagens skyløsninger for hente ut potensialet som ligger i en økende mengde data. Men også hvordan de hverdagslige oppgavene med enkle grep kan løses på en mer effektiv måte.
– Oftest er det ikke mangel på data som er utfordringen, det er at kvaliteten på dataene er for dårlig. Skal dataene danne grunnlag for effektivisering, må de først og fremst være åpne og tilgjengelige.
Dette sier Wenche Karlstad, leder for strategiske programmer i Tietoevry Connect, i etterkant av seminaret.
Alt fra hver enkelt aktør og deres håndtering av data til EU-regulativer som setter rammene for deling av data over landegrensene må tas hensyn til. Karlstad mener åpne data i så stor grad som mulig bør kunne deles fritt mellom offentlige aktører i Norge.
For de som eier og prosesserer store mengder data er det viktig med smidighet og transparens i utvikling av nye tjenester. Det vil særlig komme mindre aktører til gode at veien fra innovasjon til nye tjenester blir kortere.
– Det handler om å kunne sammenstille data på en måte som gir gevinster. Samtidig må man sørge for å sikre at sensitive data ikke kommer på avveie. Ulike data krever ulik tilnærming, som å finne gode løsninger for riktig formål og riktig skylagring, understreker Karlstad.
Effektivisering gjennom standardisering
Leder for AI-utvikling, Tietoevry Industry, Public 360°, Sebastian Reichmann, trekker frem eksempler på hvordan ML, KI og automatisering kan forenkle offentlig saksgang.
Public360 integrerer kunstig intelligens og et analytics-standardisert produkt for å gjøre det lettere for offentlige virksomheter å ta i bruk disse nye teknologiene.
– Offentlige virksomheter har de senere årene brukt mye krefter på å digitalisere administrative prosesser. Men for mange er det et stort steg derfra til å hente ut potensialet i dataene som samles inn, sier Reichmann.
Han poengterer at det for en liten norsk kommune ikke lar seg gjøre å prioritere penger til å eksperimentere med AI foran mer konkrete tjenester - som å opprettholde en bussrute.
– Ideen bak Public360 Innebygd Intelligens var å utvikle modulbaserte standardiserte løsninger som gir en konkret verdi. Vi samarbeider tett med enkeltkunder for å skape løsninger som kan sette en ny standard for markedet.
Reichmann forteller at det er lagt ned mye arbeid i å identifisere områdene der slike standardløsninger gir mest mening. Et av disse er håndteringen av sensitive data i saksgang og arkivprosesser.
– Vi har utarbeidet en løsning som automatisk kan hjelpe til å identifisere sensitive opplysninger. Dette vil kunne redusere risiko for feilhåndtering av slik informasjon, og dessuten effektivisere arbeidsdagen til de offentlig ansatte, som tidligere måtte gå gjennom alt manuelt.
Hvis det for eksempel søkes om å utvide en garasje, vil Tietoevrys standardløsning kunne identifisere om den inneholder sensitive opplysninger. Det hjelper kommunene til å bli tryggere på hva slags informasjon de kan gi tilgang til og publisere.
– Automatisering og kunstig intelligens bidrar til å løse problemer. Med standardiserte moduler senkes terskelen for å ta i bruk denne teknologien.
Tietoevry har nå lansert den første av fem slike standardmoduler (Archive Inspector), som utvikles videre sammen med utvalgte offentlige aktører.
Behov for enkle løsninger
Gry Arnesen, leder for Data Services, Tietoevry Industry, vektlegger de praktiske utfordringene som mange i offentlig sektor står overfor i hverdagen.
– Det er nødvendig å jobbe med de store linjene og levere på digitaliseringsstrategien, samtidig som man griper fatt i de daglige utfordringene. Skal man klare dette er det viktig å øke innsikt i og forståelse av data og datakvalitet.
– Det finnes mange eksempler på god bruk av offentlige data. Setter vi det i kombinasjon med andre data, øker ofte verdien ytterligere. Det er her jeg mener at det må legges til rette for økt samspill mellom privat og offentlig sektor for å drive innovasjon fremover, sier Arnesen og fortsetter:
– Et godt eksempel er samarbeidet mellom Barne-og Familiedepartementet og Gjeldsregisteret, som i felleskap har jobbet ut samfunnsnyttig tjenester – både for deg og meg som forbruker og for næringslivet.
Arnesen mener det er avgjørende at Tietoevry og andre tjenesteleverandører både kan bistå med de overordnede valgene og konkrete oppgaver som i større grad utnytter verdien i dataene som finnes.
– For det offentlige ligger det et kjempepotensial i å bruke data i nye sammenhenger. Men for at det skal fungere trengs det kompetanse om data og datakvalitet slik at man kan stole på datainnholdet.
– På flere kompetanseområder bør vi som leverandører brukes mer aktivt. Ofte er det i samspillet mellom oss og kundene våre at innovative løsninger oppstår.
Både Arnesen, Reichmann og Karlstad tar til orde for å utfordre gjennom nytenkning.
– Faren er at man blir så redd for å gjøre feil at man ikke gjør noe. I det offentlige kan data brukes til tjenesteutvikling i mye større grad enn det gjøres i dag, sier Arnesen.
– Hver dag skapes det enorme mengder informasjon i offentlig forvaltning. Klarer vi å utnytte mulighetene som ligger i data, betyr det økt verdiskaping, nye lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv offentlig sektor, konkluderer Karlstad.
