Her har de bygd Norges sterkeste IT-miljø: – De beste ønsker å jobbe med de beste

Geir Hegre Romundset er en erfaren leder i Skatteetaten IT.

 – Gjennom en lang karriere innen IT har jeg erfart hvor krevende det er å bygge opp kompetansemiljøer. Men når en organisasjon først har oppnådd en kritisk masse av kompetente medarbeidere, tiltrekker den seg naturlig nok flere dyktige mennesker. De som ønsker å utvikle seg, søker seg til de beste i sitt felt – de vil lære av de mest kompetente og være en del av et sterkt fagmiljø, forteller han.

Han har vært med på en lang prosess, har sett store endringer innen etaten, og innen teknologiverden for øvrig. Geir er leder for IT Strategi og innovasjon, og har en unik innsikt i hva som skal til for å skape et kompetent miljø som er skodd for fremtiden.

Han nevner at etaten hadde tre IT-arkitekter da han startet som leder i 2008. I dag er det et miljø på over 50 arkitekter.

– Jeg opplevde at et viktig knekkpunkt kom rundt 2015, da vi virkelig begynte å tiltrekke oss et større antall av fremste teknologene i bransjen. Dette er en mekanisme man ser i mange miljøer – de beste ønsker å jobbe med de beste. Teknologer søker seg gjerne til steder hvor de kan utvikle seg, bli utfordret og vokse faglig, sier han.

Et ettertraktet fagmiljø

Det som er interessant, ifølge Geir, er at Skatteetaten i stor grad tiltrekker seg konsulenter:

– Faktisk har rundt 90 prosent av våre ansatte tidligere vært konsulenter. De søker seg hit fordi vi tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver, komplekse problemstillinger, og muligheten til å jobbe med noen av de skarpeste hodene i bransjen.

Et annet aspekt som frister mange er rett og slett hvor viktig og samfunnsnyttig jobben er.

– Vi samarbeider tett med andre store aktører, private og offentlige, både nasjonalt og internasjonalt. Noen av de mer relevante samarbeidspartnerne våre har vist seg å være bank og finans, bettingindustrien og til en viss grad olje- og gass-sektoren. Disse bransjene opererer på samme skala som oss, med store IT-miljøer og komplekse utfordringer.

– Med 1200 ansatte i IT-avdelingen, pluss 300–400 eksterne konsulenter, er Skatteetaten en av de største IT-organisasjonene i Norge. Slike miljøer finnes det få av her i landet, så for å utvikle oss videre, må vi se internasjonalt, forklarer Geir Hegre Romundset .

Fra fire dager til 20 sekunder

Geir viser til samarbeidet med banker som en innsats som virkelig har gagnet brukere.

– Tidligere måtte en lånesøker selv hente skattemeldingen og sende den til banken. Det var en prosess som kunne ta fire arbeidsdager. I dag kan kunden samtykke til at banken henter informasjonen direkte, og hele prosessen er over på 20 sekunder. Dette sparer bankene for milliarder av kroner, samtidig som det gir en bedre brukeropplevelse for kunden.

– På samme måte jobber vi med store internasjonale aktører innen delingsøkonomien. Når en utleier bruker en plattform som Airbnb, sørger systemet for at skatten automatisk beregnes og rapporteres, slik at brukeren slipper å tenke på det.

Utviklingskapasitet på 1,6 millioner timer i året

Geir Hegre Romundset gjør et poeng av at et sterkt og motivert fagmiljø alene er ikke nok. De ansatte trenger også de beste verktøyene.

– Vi har en utviklingskapasitet på 1,6 millioner timer i året. For å få mest verdi ut av det, investerer vi tungt i utviklingsverktøy og rammeverk. Et av de viktigste initiativene våre er Aurora, som er et internt rammeverk for IT-utvikling. Vi har kalt det opp etter nordlyset, nettopp fordi det skal være i kontinuerlig endring, tilpasset de skiftende behovene i organisasjonen.

– Vi har et sterkt fokus på å ligge i forkant av teknologiutviklingen. Vår filosofi er å være på «leading edge», men ikke «bleeding edge» – vi skal være fremoverlente, men på en forsvarlig måte, forklarer Geir.

Et eksempel han nevner er utforskning av kunstig intelligens og språkmodeller.

– Vi har gjort flere lovende funn som viser hvordan KI kan brukes i offentlig sektor. Samtidig synes vi at teknologien ennå ikke er moden nok til å brukes direkte i tjenester mot publikum. Feilmarginene er for høye til at de kan erstatte menneskelig vurdering.

– For eksempel har vi brukt språkmodeller til å avgjøre om dokumenter er journalpliktige, med en treffsikkerhet på 91 prosent. Det er bedre enn det våre ansatte klarer manuelt, og så bra at vi vil ta det i bruk internt, sier Hegre Romundset.

Slik gjør de saksbehandling raskere

Geir forklarer at et av de mest lovende bruksområdene for kunstig intelligens er effektivisering av saksbehandling.

– De fleste skattemeldinger i Norge er enkle. De fleste innbyggere har lønnsinntekt, litt bankinnskudd og kanskje et fond. Men noen er ekstremt komplekse. Den mest avanserte skattemeldingen i Norge inneholder 20 000 vedlegg. En saksbehandler som skal finne spesifikke opplysninger, må manuelt lete gjennom disse dokumentene. Med en språkmodell kan vi finne svaret på sekunder.

– Vi ser også store muligheter innenfor innkreving gjennom namsmannen. Når vi skal bekrefte at en person faktisk skylder penger, må vi ofte gjennomgå store mengder dokumentasjon, gjerne flere titalls eller hundretalls sider. Med kunstig intelligens kan vi gjøre dette langt raskere og mer nøyaktig, sier Geir Hegre Romundset.

Data krever moderne forvaltning

I og med at Skatteetaten behandler enorme mengder informasjon, er det blitt investert tungt i informasjonsforvaltning siden tidlig 2000-tall.

– Det handler ikke bare om å håndtere petabyte med data, men også om å definere, standardisere og relasjonalisere den. Et godt eksempel er skattemeldingen, som består av over 11 000 ulike informasjonselementer. Ved å standardisere disse på tvers av systemer har vi skapt en felles forståelse og redusert kompleksiteten betydelig.

– I tillegg har vi utviklet syntetiske testmiljøer der vi kan simulere hele livsløpet til fiktive borgere og virksomheter. Dette muliggjør testing av systemer på tvers av offentlig sektor uten risiko for reelle personer eller organisasjoner, sier Geir.

En visjon gjennom flere tiår

Mange av disse store endringene har opphav i en grunnleggende visjon som ble løftet frem av tidligere skattedirektør Bjarne Hope.

– Filosofien hans var at «Det skal være enkelt å handle riktig». Tidligere var Skatteetaten en regelstyrt kontrolletat, der skattyterne måtte deklarere sine opplysninger, og etaten deretter sjekket om informasjonen var korrekt. Hope snudde dette på hodet. Vi måtte heller vise borgerne hva vi visste, og spørre om det var riktig. Dette sparer både oss og skattyterne for tid, og det reduserer feil.

– Denne tilnærmingen har preget etaten i alle år siden. Vi jobber fortsatt etter hans visjon: Vi skal gjøre det enkelt å handle riktig, og vanskelig å svindle, forklarer Geir.

Et IT-miljø som gjør Norge bedre

Dette fører til at Skatteetaten i dag er i en unik posisjon til å drive innovasjon innen offentlig sektor, og det er allerede tatt mange steg i retning av en mer effektiv, sikker og automatisert skatteforvaltning.

Og det er dette som tiltrekker teknologer til Skatteetaten: Kompleksiteten i oppgavene, kompetansemiljøet, og muligheten til å være med på en stadig utvikling, ifølge Geir Hegre Romundset.

– Vi er åpne for å utforske ny teknologi og ta den i bruk så snart det er forsvarlig. Dette gjør at vi ikke bare er en av de fremste IT-arbeidsplassene i Norge, men også en aktør som påvirker skatteforvaltning globalt, forteller han.

– Vi har en kultur for kontinuerlig utvikling. Det betyr at du kan ha en hel karriere i Skatteetaten uten noen gang å jobbe på et «gammelt» system. Vi er alltid i bevegelse, avslutter teknologen.