Ingen trygge veier uten moderne datainfrastruktur. Slik blir Vegvesenet mer datadrevet

Det å sørge for trygg og effektiv samferdsel rundt om i Norge krever enormt mye jobb bak kulissene. Det norske veinettet er omfattende og krever mye vedlikehold. Ved å bli stadig mer datadrevet sørger Statens vegvesen for at veiene vi ferdes på er i best mulig stand.

Midt i sentrum av Moss, med kort vei til tog, buss og ferge, sitter det IT-arkitekter som jobber daglig med å sørge for at de teknologiske løsningene til vegvesenet spiller sammen med etatens faglige oppgaver.

Voksende miljø i Moss

Dennis Vu Pham er løsningsarkitekt, og har jobbet i Statens vegvesen i om lag ett år. Han forteller at hans jobb i hovedsak går ut på å designe og planlegge løsninger som understøtter strategien til virksomheten. Han deler gjerne sine inntrykk som en relativt fersk ansatt:

– Totalt sett har jeg rundt 10 år fartstid, og har tidligere jobbet både i det offentlige og det private. Jeg fikk etter hvert høre at Vegvesenet er i en stor endringsreise til å bli datadrevet, at det er mer fokus på IT og å bygge et skikkelig miljø. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut da jeg søkte, og angrer ikke på det ett sekund. Her skjer det utrolig mye.

– Det var ikke mange som jobbet med arkitektur i Moss da jeg startet, men bare på ett år har det kommet mange nye til, og det begynner å bli et ordentlig miljø, sier Dennis.

Hans kollega, domenearkitekt Espen Schreiner, kommer også opprinnelig fra det private, og nevner samfunnsoppdrag som én av grunnene til at han søkte seg til Statens vegvesen.

– Det er fint å jobbe for et større gode, som nullvisjonen Vegvesenet jobber mot. Samtidig kommer jeg fra en mindre organisasjon, og hadde lyst å prøve meg i en større organisasjon som er tverrfaglig og smidig, og det var mye av motivasjonen min.

Dataflyt for bedre fremkommelighet

Espen forklarer at han jobber mye mot produktområdet som kalles  Fremkommelighetstjenester. Dette er løsninger som skal sørge for at trafikantene får oppdatert og relevant trafikkinformasjon. God data er nøkkelen til denne typer tjenester.

– Vi ønsker å gjøre det enkelt for kunden å finne relevant trafikkinformasjon av god kvalitet. Det vi gjør er å utnytte flest mulig av våre datakilder, som trafikkmeldinger, Nasjonal vegdatabank, kameraer, værstasjoner og en del andre eksterne kilder. Dette henger også sammen med dataplattformen vi bygger, som heter Saga 2.0. Når den er ferdigstilt vil vi utnytte data enda bedre for å bygge enda bedre tjenester.

– Saga skal bli motorveien for deling av data. Vi har utrolig mye data av varierende typer, og det er ikke alltid enkelt å sammenstille alle dataene og bruke de aktivt til beslutninger, prediksjon eller sammenkobling med kunstig intelligens. Den nye plattformen skal la oss utnytte disse dataene lettere for å skape nye produkter og tjenester, forteller Espen.

Han forklarer at den nye datastrategien til Statens vegvesen er en enorm muliggjører for å sette sammen gode bilder av situasjonen for fremkommelighet og trafikken. Dette vil hele Vegvesenet nyte av.

Slik kan veiene bli enda bedre

God datakvalitet er også noe Dennis setter pris på i hans arbeid.

– Jeg jobber tett med divisjon for drift og vedlikehold, de som har ansvaret for forvaltning og drift av alle veiene som Vegvesenet eier. Nasjonal vegdatabank er et kjempebra register, men for å få et detaljnivå på hva drift og vedlikehold trenger, må vi ha mer data om tilstanden på objekter, slik at vi kan gjøre vedlikeholdsplanlegging med rett tiltak til rett tid.

– En utfordring er også at det er fortsatt ulike systemer i ulike regioner rundt om i Norge, og vi ønsker å skape et felles system for vei, bru og tunnel. Det er mange manuelle prosesser som vi ønsker å automatisere. Alt dette henger sammen med det overordnede arkitekturmålet om å bli datadrevet, sier Dennis.

Det er flere grep Statens vegvesen kan ta for å bli enda mer effektive og få inn bedre data. Dennis forteller at det er for eksempel flere aktører Vegvesenet samhandler med, som entreprenører og andre veieiere, som fortsatt må legge inn mye manuelt via en nettside. Dette er prosesser som kan løses mer elegant, og som vil sørge for bedre data.

– Bedre data og bedre kontroll vil gjøre jobben til fagfolkene enklere. Det vil bli lettere å vite hvor på veien det trengs vedlikehold, eller hvilke rekkverk det er skader på.

Store endringer med offentlig sky

Ett element som nevnes av både Dennis og Espen er skystrategien til Statens vegvesen. Det jobbes med å anskaffe en leverandør av offentlig sky, noe som vil gi flere og bedre tjenester.

– Vi har en skystrategi som gir føringer for hvordan vi skal tenke fremover. Vi skal ta skyen i bruk på en lur og fornuftig måte. Vi vil kunne tilby ting som vi aldri har kunnet før, gjennom å utnytte skyteknologi som for eksempel KI. I tillegg er det jo slik at ny teknologi utvikles og tilbys for sky først, forklarer Espen.

Dennis er enig:

– Å jobbe med sky er noe som frister mange, inkludert meg selv. Det er et veldig spennende arbeid som pågår nå. Strategien vår er at vi skal velge sky først, at det skal sette premisser. Vegvesenet er fremoverlent, og det er viktig at vi treffer riktig på valg og bruk av teknologi. Det er der innovasjonen skjer.

Smart organisasjon

Det at det skjer mye på arkitektursiden hos Vegvesenet betyr også at de som er involvert i arbeidet jobber tverrfaglig og smidig. Espen forteller at det er hentet en god del inspirasjon fra team topologies, der teamene er organisert slik at de jobber mest mulig autonomt, men samtidig mest mulig mot et større gode.

– Riktig organisering betyr mye i forhold til å være effektiv og lage gode produkter. Det ligger en tverrfaglighet i teamene, og det påvirker løsningene vi jobber med på en positiv måte, sier Espen Schreiner.

Vegvesenet har mange fagområder, og med det er det gode muligheter til å bevege på seg internt, og prøve seg på forskjellige roller. Dennis forklarer nærmere:

– Det er opp til hver enkelt å sette sine egne spor. Vil du være med og påvirke mye, kan du det. Vil du være litt mer passiv, kan du også det. Det som er viktig er at du kan utvikle kompetansen din. Hvis du ønsker å bli lenge på ett sted, er det nyttig med kurs og konferanser for å øke kunnskapene. Det er det fokus på her.

– Det er en viss forutsetning at vi må holde oss oppdatert for å klare jobben vår. De som jobber innenfor arkitektur er ofte nysgjerrige folk, og det skaper et veldig morsomt miljø. Det er utrolig mange temaer man er innom rundt lunsjbordet, nevner Espen.

Snart klare med helt nye kontorer

Et voksende, godt miljø er noe begge trekker frem, og kontorene i Moss fylles med stadig nye kolleger.

– Jeg bor selv i Moss og sykler ofte til jobb, og det er godt å se at vi har fått en liten klynge med arkitekter her. Moss ligger sentralt til i forhold til hele Østfold, og det er mye kompetanse å hente der, sier Dennis Vu Pham.

Ikke minst kan alle nye og gamle ansatte se frem til at Statens vegvesen i Moss snart flytter til splitter nye lokaler som er under oppføring bare noen hundre meter fra dagens bygg. Både Espen og Dennis er samstemte om at Vegvesenet er et miljø det er verdt å søke seg til.

– Her er det rom for å utvikle seg, det er fremoverlent i forhold til digitalisering, det er mye bevegelse med tanke på skystrategi og datastrategi. Det er bedre å hoppe på nå og være med og forme, enn å komme senere, avslutter Espen.