Skatteetaten står foran en skikkelig fornyelse. Du kan være med på laget
Offentlig innkreving er et komplekst tema - Skatteetaten jobber hvert år med å kreve inn milliarder av kroner fra skatter og avgifter, bøter og gebyrer, barnebidrag og krav for en rekke andre offentlige tjenester. Dette betyr at brukere ofte må forholde seg til komplekse regler, og kanskje flere etater samtidig. Og dette er prosesser som kan bli bedre og enklere for alle parter. Aller helst skal offentlig innkreving «bare virke», takket være sammenhengende og brukervennlige løsninger.
Men for å få det til trenger Skatteetaten å modernisere de underliggende systemene sine betydelig, og innføre et samspill med andre offentlige etater. Det er et ambisiøst prosjekt som skal foregå over de neste syv årene. Heldigvis har etaten et av landets største IT-miljøer, men de er også på utkikk etter nye, dyktige teknologer.
Store planer for fremtiden
– Bakgrunnen for prosjektet vårt er at Skatteetaten har i løpet av de siste årene fått ansvar for nesten alt som finnes av offentlig innkreving i Norge. Det startet med at det som da het Statens Innkrevingssentral, som befinner seg i Mo i Rana, ble overført til oss i 2015.
– Deretter tok vi over oppgaver fra Tolletaten i 2016. Vi overtok NAV Innkreving, som krever inn barnebidrag og feilutbetalt trygd, i 2018. Til slutt overtok vi de kommunale skattoppkreverne i 2020, forteller Bente Leirvik Dahle, som er prosjektleder i Skatteetaten.
Hun sier at dette åpnet for mange muligheter, nå som alle disse systemene er under samme tak. Prosjektet som heter Fremtidens Innkreving er et resultat av denne restruktureringen.
– Det er et tverrfaglig samarbeid som skal optimalisere måten vi driver innkreving på, men ikke bare det - vi skal vel så mye forebygge at ting kommer til tvang. Vi skal gjøre det lettere for folk. Vi skal jobbe med å forebygge at kravene i det hele tatt skal oppstå.
Et godt eksempel er oppstartsbedrifter. Det er mange som startet sitt eget firma, men kan lite om hva det innebærer av regler. Ikke alle skjønner hvilke forpliktelser de har ovenfor det offentlige, og dermed pådrar seg krav og gebyrer de ikke hadde trengt å få.
– Hvis vi hadde gått inn tidligere og hjulpet dem, i stedet for å straffe dem når de gjør feil, hadde ikke kravene trengt å oppstå i det hele tatt. Det er det som er et av målene med prosjektet, sier Leirvik Dahle.
– Strategien er at brukeren skal møte én offentlig sektor, man skal ikke trenge å forstå hvem som har ansvaret for hva. Ved livshendelser som oppsigelse eller skilsmisse, sykdom eller oppstart av en bedrift, skal det offentlige kunne proaktivt agere på det. Vi skal ikke bare forvente at du selv skal ha tid og overskudd til å finne ut av rettigheter og plikter, sier prosjektlederen.
– Vi skal jobbe visjonært med digital transformasjon, og vi skal ta utgangspunkt i brukerens opplevelser. Vi prøver å se fra brukerens side hvordan ting bør organiseres, forteller hun.
Oppgaver for de neste syv årene
Fremtidens Innkreving skal utvikles over de neste syv årene, frem til år 2028. Prosessen er delt opp i flere steg. Det første steget har fokuset på næringsliv:
– Det er mye nytte å hente i å forenkle livet for næringsdrivende. Det er blant annet knyttet til datadeling og personvernshensyn. Vi jobber allerede sammen med Brønnøysundregistrene om hvordan vi kan gjøre det lettere for folk å komme i gang med en virksomhet, og slippe å få betalingsproblemer. Veldig mange oppstartsbedrifter overlever ikke i fem år. Kan vi få den andelen ned, er det godt for norsk økonomi.
Det neste steget deretter vil ta for seg tilsvarende forenklinger for privatpersoner.
Det er mange problemstillinger å ta hensyn til i årene fremover. Hvordan håndtere kravformidling, og hvor enkelt de kan integreres i regnskapsløsninger til bedrifter. Hvordan løse tvangsmidler som lønnstrekk på mest mulig smidig måte, for å spare arbeidsgivere for tid og ressurser? Hvordan automatisere prosesser basert på risikobasert tilnærming ved å bruke dataanalyse?
Og ikke minst skal det investeres i verktøy som nettskybaserte ERP- og CRM-systemer samt et nytt grensesnitt der brukeren møter det offentlige på enklest måte.
Trenger mange nye hoder
Et så ambisiøst prosjekt betyr også at det trengs dyktig kompetanse. Skatteetaten har alltid ligget langt foran når det gjelder bruk av avansert og moderne IT, og har et svært erfarent teknologimiljø - men de ønsker å bringe inn ny kunnskap til dette miljøet. I og med at det skal satses på såpass mange nye teknologier, er det behov for nye mennesker med ny innsikt.
– Vi kommer til å ha behov for ny kompetanse i alle leddene. Alle
typer roller. Vi skal ha smidige, tverrfaglige og autonome team, med alle de rollene som er kjent i markedet. Vi vil ha behov for utviklere, testansvarlige, testutviklere, vi kommer til å trenge funksjonelle roller og produktansvarlige. Vi ønsker oss både seniorer og juniorer, og vi vil tilby oppgaver med kompleksitet og utfordringer basert på det de selv ønsker og er komfortabel med, forteller Amar Rana, seksjonssjef i Innkreving fellesløsninger.
Siden moderniseringen av Skattetaten vil foregå over de neste syv årene, og er fordelt over flere faser, betyr det at det vil være store muligheter for å utvikle og variere arbeidsoppgavene over tid.
– Du vil få mange muligheter til å vokse. Seniorer vil trives med de komplekse oppgavene, mens juniorer vil få all hjelp og støtte de trenger. Du vil til slutt ende opp med en ganske imponerende CV! Når jeg selv begynte i Skatteetaten, var det min første jobb. Jeg jobbet med et prosjekt som pågikk i seks år, og når det var ferdig, kunne jeg kalle meg senior, avslutter Amar Rana.
