– Det ligger for mye elektronikk og slenger i skuffene. Det må gjenbrukes

Del

Det er stor etterspørsel etter ny elektronikk og nye teknologier. Vi liker nye dingser og nye produkter, og vi bruker gjerne penger på det. I tillegg er det ofte kortere levetid på nye teknologiske enheter.

Men kjøpsgleden kommer med en bakside: Den raskest voksende avfallstypen i verden er nettopp elektronisk avfall. Bare i 2019 ble det produsert over 50 millioner tonn e-avfall, og mengden av dette fortsetter å øke. Det innebærer en stor belastning på miljøet.

Spesielt i Europa er problemet stort. Det er her det genereres mest elektronisk avfall per person. Det anslås for eksempel at det ligger rundt 10 millioner mobiltelefoner i norske skuffer. De blir ikke gjenbrukt eller gjenvunnet, og det samme mønsteret gjelder andre typer maskinvare, både hos privatpersoner og bedrifter.

Går utover miljøet

Elisabeth Nissen Eide, bærekraftssjef, Atea.

Anslagsvis er verdien på alt dette utstyret som kan gjenbrukes på rundt 1 milliard kroner. Derfor er et effektivt system for resirkulering essensielt for miljøet vårt, samtidig som det er økonomisk lønnsomt. Likevel er det kanskje en høy terskel for mange å ta tak i problemet.

Heldigvis finnes det løsninger, forteller Elisabeth Nissen Eide, bærekraftssjef i Atea.

– Vi har et opplegg som vi kaller for 100%-klubben, som gjør det mulig for bedrifter og virksomheter å gjenbruke og resirkulere hundre prosent av utstyret sitt med vårt hjelp, sier hun.

– Dette betyr at vi skal bidra til å ta ansvaret for hele livssyklusen til et produkt. De fleste bedrifter har gode rutiner for innkjøp og bruk av nytt utstyr, men det er få organisasjoner som har en skikkelig plan for hva som skal skje med brukt utstyr når det blir erstattet. Der kommer vi inn i bildet, forklarer Elisabeth.

Samarbeid for bærekraft

Når en bedrift ønsker å ta tak i utfordringen, trenger den bare å registrere seg her. De vil da bli kontaktet av Atea, som tilbyr seg å hjelpe med å oppnå målet med gjenvinning av 100 prosent av utstyret.

– Det å bli med i klubben er rett og slett en måte å vise at man har intensjoner om å jobbe mer med bærekraft. At bedriften vil være med å arbeide mot målet med å gjenvinne alt utstyr, og ønsker å inngå i dialog om hvordan de kan løse det best mulig, sier bærekraftssjefen.

For oss handler dette om å ta ansvar. Vi vet at mye av miljøbelastning til digitalt utstyr ligger i selve produksjonen, og desto mer vi kan bidra til gjenbruk, desto bedre for miljøet. I tillegg håper vi at dette kan inspirere flere virksomheter til å gjenbruke, reparere og tenke sirkulært
Trine Solheim, IT- og kvalitetsleder i Firda Billag

Å gjenbruke hundre prosent av el-avfallet betyr i korte trekk at alle IT-produkter som blir kjøpt inn og brukt i en bedrift, blir en del av en kvalitetssikret prosess der de enten blir gjenbrukt av noen andre, eller resirkulert.

Når bedriften melder seg inn blir det altså lagt opp et løp som er tilpasset bedriftens muligheter. Det kan for eksempel bety at også private mobiltelefoner fra de ansatte, som ikke brukes lenger, blir samlet inn til gjenvinning i likhet med jobbens utstyr.

Effektiv resirkulering

– Som medlem i klubben får du tilgang på en del materiell som vil hjelpe deg både med prosessen, for eksempel i form av verktøy for kartlegging av IT-utstyr, og tips til hvordan starte opp og gjennomføre en slik prosess. og engasjerer de ansatte til å bidra. Du får også tilgang på grafisk materiell som kan brukes både i intern- og eksternkommunikasjon for å formidle at dette er noe dere jobber med og mot, forteller Elisabeth.

Bedriftene kan benytte seg av Ateas gjenvinningstjeneste GoITLoop, der utstyret blir samlet inn i kasser som bedriften mottar, og deretter sendt avgårde til forsvarlig sletting og resirkulering.

– Men det er ingen forutsetning at medlemmene i 100%-klubben må bruke Ateas tjenester. Vi kan selvsagt håpe at de ønsker å benytte seg av oss som partner når det gjelder gjenbruk/gjenvinning av utstyr, men det er ikke et krav. Medlemmene kan benytte hvilken som helst partner for å gjenbruke og gjenvinne, og vil likevel få tilgang på det samme materiellet som medlemmer som også er kunder av Atea, sier Nissen Eide.

Hun påpeker at opp mot 95% av miljøbelastningen tilknyttet en PC finner sted i produksjonen. Selv om man bruker så lite energi som mulig i daglig bruk, har det største avtrykket allerede funnet sted. Derfor er det helt avgjørende at bedrifter klarer å føre enten hele enheten eller deler av den tilbake til verdikjeden. Mineraler og metaller fra mobiltelefoner og PC-er kan brukes igjen og igjen i nye produkter.

– Det er nettopp dette som vil si å tenke sirkulært. Slik øker vi livssyklusen til produktene.

– Å utvikle og lage nye produkter krever store ressurser, som energi og mineraler. Derfor er vi nødt til å sette fokus på utfordringer rundt dette. Alle bedrifter kan være med og bidra til å skape en mer bærekraftig ramme rundt IT, og vårt mål er å hjelpe til med å håndtere hele livssyklusen til elektroniske produkter, avslutter Elisabeth Nissen Eide.