Like utenfor Skibotn, et lite tettsted i Troms, skjer det enorme ting på nettinfrastruktur-området. 10 000 antenner studerer jordas atmosfære, romvær og klimaendringer. Det trengs et kraftig og stabilt nett for å frakte alle dataene. Byggingen av neste generasjons Forskningsnett er i gang.
Det vi snakker om her, er EISCAT_3D, et forskningsprosjekt mellom Norge, Sverige og Finland. Her finner du den mest avanserte tredimensjonale atmosfæreradaren i verden.
EISCAT_3D er et stort fremskritt innen radarteknologi for romforskning. Med denne teknologien vil forskere kunne studere jordens ionosfære og den øvre atmosfæren mye mer detaljert og med bedre tidsoppløsning.
Det er Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør som leverer Forskningsnettet på norsk side, noe EISCAT_3D er helt avhengige av.
– Forskningsnettet er en stor del av det norske internettet. Forskjellen mellom Forskningsnettet og andre nett, er at det er dimensjonert for å håndtere enorme mengder data, og har som mål å muliggjøre undervisning og avansert forskning uten flaskehalser. Det brukes av over 150 institusjoner og har over 500 000 daglige brukere innen forskning og høyere utdanning, forteller Olaf Schjelderup, produktområdeleder for Forskningsnettet i Sikt.
Nettet er koblet sammen med de globale forskningsnettene, og har dermed kraftige, internasjonale motorveier for dataoverføring. I tillegg er et viktig poeng at nettet i seg selv kan brukes som et forskningsinstrument, gjennom for eksempel distribuert akustisk sensing (DAS) eller slik vi har gjort det med EISCAT_3D.
– Planen vår er å oppgradere Forskningsnettet i hele Norge for å møte fremtidens kapasitetsbehov. Da kommer vi fra å gå fra flere parallelle 100 Gbit/s som vi har i dag, til terabitkapasiteter. Men, da vi fikk inn forespørselen fra EISCAT_3D måtte vi rett og slett tjuvstarte utbyggingen av nettet i Troms, forteller Schjelderup.
Kurosh Bozorgebrahimi, senior nettverksingeniør i Sikt, har vært med i utbyggingen av nettet til EISCAT_3D. Han forteller at nettverksinfrastrukturen som er bygd for EISCAT_3D er en integrert del av forskningsinstrumentet:
– Nettverket som transporterer disse dataene består av en fiberoptisk ring som strekker seg over 1750 km. Dette kobler sammen de tre antennestasjonene i Skibotn, Kaiseniemi i Sverige og Karesuvanto i Finland til et integrert, vitenskapelig instrument.
Den enorme mengden data som genereres fra antennestasjonene i EISCAT_3D krever et godt, stabilt og robust nett.
– Datakapasiteten fra hver antennestasjon er omtrent 4 Tbit/s. Dette er omtrent 40 ganger høyere kapasitet enn det gamle Forskningsnettet. Alt dette er redundant, slik at hvis noe skjærer seg har vi alltid en alternativ vei. De tre antennestasjonene krever da 12 Tbit/s – døgnet rundt. Da kan du tenke deg hvor kraftfullt neste generasjon Forskningsnett kommer til å bli, sier Bozorgebrahimi.
Se ledig stilling som nettverksingeniør i Sikt.
Å oppgradere et nettverk er ikke bare, bare. Kundene av Forskningsnettet skal ikke merke noe mens overgangen skjer.
– Det er som å utføre hjernekirurgi på en våken pasient. Her er nedetid et ikke-eksisterende begrep. I Sikt jobber vi ikke med gammel og utdatert teknologi – vi lager nett som skal holde i 20 år framover, og som skal gjøre verdensledende forskning mulig, sier Frode Storvik, senior nettverksingeniør i Sikt.
Sikt, som leverandør av Forskningsnettet, har ikke som mål å tjene mest mulig penger, men heller å levere et knallgodt nett som hjelper kundene å nå sine mål.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, og samfunnsoppdraget vårt henger høyt for meg. Det er dypt meningsfylt å få lov å jobbe hands-on med Forskningsnettet slik vi gjør. I tillegg har vi et godt og stabilt fagmiljø, sier Bozorgebrahimi.
Når han sier at fagmiljøet er godt, overdriver han ikke. Forløperen til det norske Forskningsnettet fikk den aller første internettilknytningen i Europa i 1973. Det kan være en av grunnene til at nettverksingeniørene i Sikt er ekstremt gode på sitt felt.
– Hos oss sitter det folk som er best i Europa på sitt fagfelt, folk som har vært med å skrive RFC-ene som Internett bygger på og folk som har fått publisert forskningsartikler i Nature. Jeg har veldig dyktige ansatte, som elsker å lære og dele av sin kunnskap, forteller Schjelderup.
Gjermund Høsøien Wiggen er en av de nyeste tilskuddene i staben til Forskningsnettet i Sikt. Selv om gjengen i Forskningsnettet er svært dyktige i jobben sin, er nye ansikter alltid velkomne.
– Jeg ble jeg veldig godt tatt imot, og jeg kan skrive under på at kollegaene mine er ivrige til å dele av kunnskapen sin. Her har jeg fått prøve meg på det meste, og virkelig sett hvordan et nettverk i verdensklasse drives.
For, selv om nåværende generasjon nettverk har fungert godt i mange år, gjøres det stadig oppgraderinger. Dette må nettverksingeniørene gjøre så sømløst som mulig.
– Jeg vil si at Sikt er en godteributikk for nettverksingeniører. Jeg får jobbe med det nyeste og beste utstyret, slik at jeg kan lage de beste løsningene for forskere, ansatte og studenter i kunnskapssektoren, sier Høsøien Wiggen.
Vi har tjuvstartet byggingen av neste generasjons Forskningsnett, og nå står utbyggingen i resten av Norge for tur. Vil du være med? Som nettverksingeniør i Sikt får du jobbe med de beste på sitt felt. Du får jobbe med et nett som gir enorm samfunnsverdi. Og, du får jobbe med den mest avanserte teknologien.
