Kriminelle tjener mer på digital svindel enn på narkotikahandel, viser tall fra det svenske politiet. Utviklingen i Norge er den samme.
Men nå skal teknologi, datadeling og samhandling styrkes i kampen mot de kriminelle. Sanntidsovervåkning, KI og maskinlæring er noen av virkemidlene som tas i bruk.
Denne sommeren har antall bedragerianmeldelser eksplodert, fra et allerede høyt nivå i 2023. Alle former for digital svindel brer om seg. Både privatpersoner og virksomheter rammes.
I tillegg har bankene de siste årene tredoblet varslingen av mistenkelige pengetransaksjoner (MT-rapporter) knyttet til hvitvasking.
Økokrim mottok totalt 26.000 saker i 2023, som er 40 prosent mer enn i 2021.
– Skapsprengerne er byttet ut med datanerder, og det man før kalte hvitsnippkriminalitet har blitt til de svarte hetters kriminalitet. Trenden med gjenger og kriminelle nettverk, ofte basert i klaner, er på vei inn i Norge som i Sverige, advarer journalist og forfatter Einar Haukaas i en debatt under Arendalsuka.
Haukaas har blant annet skrevet boken «Svartmaling», om hvordan utenlandske kriminelle nettverk i den norske malerbransjen bedrev skattesvindel gjennom organisert hvitvasking.
Noe av det mest urovekkende ved økningen i digital svindel er hvem som står bak. Danskenes dokumentarserie «Den sorte svane» slo ned som en bombe også i Norge. Den avslørte tette bånd mellom økonomisk kriminalitet og andre typer kriminalitet.
Slik beskriver Eirik Berg Thorsrud situasjonen. Han er politioverbetjent ved forebyggende seksjon Agder politidistrikt, og følger utviklingen nøye.
.png)
Kampen mot økonomisk kriminalitet er et teknologisk kappløp der det gjelder å få på plass smarte rutiner og mekanismer som umiddelbart kan varsle om mistenkelig adferd.
Tietoevry jobber tett med en rekke banker for å bekjempe svindel og hvitvasking. Ved hjelp av teknologiske løsninger som 3D Secure Monitoring, Card Transaction Monitoring og Account Fraud Monitoring (AFM) stanset de nærmere 130.000 forsøk på svindel mot norske banker i 2023.
Men bankene og deres teknologileverandører møter stadig utfordringer. Lovverk, GDPR og manglende informasjonsutveksling stikker kjepper i hjulene for en enda mer målrettet innsats.
Se debatten om digital svindel fra Arendalsuka
Avansert phishing, quishing (QR-kode-phishing) og sosial manipulasjon er bare noe av det som øker kraftig.
Tietoevry ser også stadig flere tilfeller der svindlere bruker KI-teknologi for å manipulere mennesker til å tro at de er noen de kjenner og stoler på.
Det forventes at bruk av slike “deep-fakes” vil øke. I takt med at de tekniske sikkerhetsløsningene blir bedre, vil svindlere fortsette med målrettede angrep mot enkeltpersoner, som ofte er det svakeste leddet.
Sparebanken Sør er blant bankene som fanger opp en stadig høyere andel av forsøkene på svindel og hvitvasking. De etterlyser en mer samordnet innsats der det åpnes opp for å dele informasjon på tvers av aktører.
– Når vi oppdager mistenkelig aktivitet, skulle vi gjerne delt dette med andre banker for å forebygge. Det hadde også vært til stor hjelp om vi kunne fulgt pengestrømmer fra bank til bank, og om vi for eksempel kunne fått tilgang til teledata om pågående samtaler, forklarer Nina Merethe Olsen, leder i avdeling antihvitvasking, Sparebanken Sør.
– Teknologisk er det ikke noe problem å gjøre dette. Vi har løsningene klare, det som trengs er juridiske avklaringer og gode kanaler for å dele informasjon, sier Gunnar Koren, leder Financial Crime Prevention i Tietoevry Banking.
.jpg)
Han legger vekt på verdien av en helhetlig tilnærming som dekker hele spekteret av økonomisk kriminalitet.
– Kort, konto og antihvitvasking må sees under ett. Noen banker har sagt ja til å dele informasjon seg imellom, mens andre tolker lover og retningslinjer dit at de må avvente. Deling av data er en effektiv form for forebygging, og noe vi kunne ha startet med allerede i morgen.
I sommer kom stortingsmeldingen «Felles verdier – felles ansvar», om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Der ble det lansert 47 konkrete tiltak.
– Jeg synes det er litt tamt at kun to av 11 tiltak på forebygging nevner privat sektor, sier Olsen i Sparebanken Sør.
Hun skulle gjerne sett at samarbeidet mellom det offentlige og bankene i større grad ble vektlagt.
Mens det offentlige i stor grad er avhengig av politiske prioriteringer for å trappe opp innsatsen mot økonomisk kriminalitet, har finansbransjen og teknologileverandørene deres de siste årene brukt store ressurser på området.
Tietoevry monitorerer årlig cirka fire milliarder transaksjoner på tvers av banker og betalingskanaler. Over 90 prosent av svindelforsøkene blir avslørt, og det meste blir stoppet uten tap.
Dersom et nytt svindelmønster blir oppdaget for én bank, vil Tietoevry sette inn tiltak som beskytter de andre bankene i nettverket mot samme mønster.
Det ville gitt ytterligere effekt dersom man kunne avvise mistenkelige transaksjoner på tvers av en kundes bankforbindelser.
Rent teknisk lar dette seg gjøre, men det kreves bedre retningslinjer og samtykke for en slik overvåking.
Nina Merethe Olsen nevner Offentlig og privat satsing mot hvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT) som et steg i riktig retning. Banker og forsikringsselskap, Skatteetaten, NAV, Økokrim og PST inngår i dette samarbeidet.
– Det haster å få på plass klarere retningslinjer for deling av data. Vi trenger en felles transaksjonsovervåkning og gode kommunikasjonskanaler hvis vi skal lykkes i å stoppe enda mer av den digitale svindelen.
Artikkelen er basert på debatten «Hva skal vi gjøre for å stoppe eksplosjonen av digital svindel?» som Tietoevry Banking arrangerte under Arendalsuka.
Hva skal vi gjøre for å stoppe eksplosjonen av digital svindel?
Se debatten
