Energiselskapenes IT-samarbeid skal redusere utslipp og øke energisikkerheten
Et stort energiunderskudd står på trappene i Norge. Samtidig som vi for alvor starter det grønne skiftet, opplever verden en energikrise. Allerede fra 2026 til 2030 vil den norske etterspørselen etter energi være større enn det vi selv klarer å produsere og distribuere, viser en rapport fra DNV og Norsk Industri.
Det er mange ting som må gjøres for å møte denne utfordringen, og digitalisering er et viktig element.
– For å kunne utnytte nettet bedre, og sikre energiforsyning til en moderat kostnad, må informasjon tilgjengeliggjøres og deles mer effektivt. Det må legges til rette for mer og bedre digital samhandling mellom systemer og organisasjoner.
Det forteller Pål Rylandsholm, som jobber i DNV som rådgiver innen data- og informasjonsmodellering.
– Digitale standarder og et felles digitalt språk er helt avgjørende for effektive arbeidsprosesser og optimal drift av fremtidens energisystem. Dette jobber vi med innen forskjellige deler av energibransjen.
Standardiserte informasjonsmodeller - kjernen i felles digitale språk
DNV er en av verdens største leverandører av industristandarder og felles retningslinjer, særlig innen energi og maritim industri. De har lang erfaring med datahåndtering, informasjonsmodeller og digitalisering, og har for eksempel utviklet mer enn 20.000 digitale tvillinger for trygg og sikker drift av skip.
– Olje- og gass og kraftproduksjon har mange likheter. For eksempel deler disse industrisektorene en av de grunnleggende standardene for å bygge anleggsmodeller, og her er mer enn 70 prosent av systemene, utstyret og komponentene i prinsippet helt like, poengterer Rylandsholm.
Han forteller at DNV blant annet har samordnet og ledet READI-prosjektet, som har utviklet en felles plattform for digital, maskinlesbar informasjon for olje- og gass- og havvindindustrien.
– Ambisjonen er mer automatiserte aktiviteter og arbeidsprosesser, og plattformen er allerede under videreutvikling i tre store feltutviklingsprosjekter gjennom DISC-samarbeidet i regi av Equinor og AkerBP.
Videre forteller Rylandsholm at DNV er involvert i DIGIN, som er energiselskapenes eget bransjeinitiativ for digitalisering.
– DIGIN er et felles bransjeprogram mellom Norges største nettselskaper, bransjeorganisasjoner, myndighetene og Statnett, som er systemansvarlig for det norske kraftsystemet. Det overordnede målet er å bidra til å sikre pålitelig, bærekraftig og rimelig kraft gjennom effektiv datautveksling mellom aktørene i nettbransjen, sier han.
I Norge er det mange selskaper som driver strømnettet. Tradisjonelt har disse jobbet med digitalisering hver for seg eller i ulike konstellasjoner. Dette til tross for at mange av utfordringene man jobber med er like. Det er med andre ord store gevinster å hente på å samarbeide om å finne de gode felles løsningene.
– Problemet er at for å elektrifisere Norge er det behov for mer nettkapasitet. De grønne kraftkildene er flyktige og produserer kun når det er sol og vind, som ikke nødvendigvis matcher behovet for når vi trenger strøm. Derfor trenger vi mer fleksibilitet, og det må støttes av digitale løsninger, forklarer Rylandsholm.
DIGIN-prosjektet ble startet i 2019, og nå har bransjen tatt nytt grep og etablert et eget selskap for å øke hastigheten i digitaliseringen.
Emilie Skoglund har jobbet som konsulent i DNV siden hun var ferdig utdannet som energi- og miljøingeniør fra NTNU i 2021. Hun forteller at DNVs rolle i prosjektet blant annet har vært å bistå med faglige ressurser i arbeidsgruppene.
– En stor del av min rolle i prosjektet har vært knyttet til arbeid med informasjonsmodellering, særlig med hensyn til den internasjonale CIM-standarden (Common Information Model), som kan ansees som et felles språk for nettbransjen.
Legger grunnlaget for reduserte utslipp og energisikkerhet
– Jeg har lært enormt mye gjennom arbeidet med DIGIN. Det er også veldig motiverende å jobbe med noe man virkelig kan se nytten av. Felles digitale språk og bransjestandarder legger grunnlaget for og muliggjør den digitale samhandlingen vi er avhengig av for å kunne omstille oss til et fornybarsamfunn. Digitaliseringen som vi jobber med på tvers av sektorer gjør at man reelt kan redusere utslipp og få mer fornybart inn i energimiksen.
DIGIN-prosjektet bidrar ikke kun til det grønne skiftet, men også til å styrke energisikkerhet, som er blitt brennaktuelt som følge av den politiske situasjonen i Europa.
– Å gjøre nettet og samhandlingen mellom de ulike aktørene bedre har også med energisikkerhet å gjøre. Det skal sørge for stabil energiforsyning til enhver tid, for et energisystem med økende kompleksitet og volatilitet. Vi blir stadig mer avhengig av det digitale, og det digitale bidrar til at energien kan leveres sømløst og effektivt, poengterer hun.
Skoglund legger til at norsk næringsliv og teknologi er helt i front på dette området.
– I dette tilfellet jobber vi med anvendelse av internasjonale standarder, og vi ser at energinasjonen Norge er en pådriver for standardisering og digital samhandling på tvers av selskap og sektorer. Jeg tenker at det handler om at vi er et samfunn med høy grad av modenhet og tillit. Vi har rett og slett et godt samarbeidsklima for å lage felles løsninger og et stort fokus på å bringe dette inn og forankre det på den internasjonale arenaen.
Selskapets sterke posisjon på området gjør at de blir brobyggere inn mot store nasjonale og internasjonale bransjeorganisasjoner og standardiseringsorganer.
– Selv er jeg med i IEC (International Electrotechnical Commission). Der sitter jeg med medlemmer fra hele verden og diskuterer hvordan man skal definere og videreutvikle disse internasjonale standardene, blant annet CIM. Jeg føler virkelig at DNV og Norge blir ansett som kompetente og har sterk påvirkningskraft.
Skoglund er også involvert i flere kommersielle kundeprosjekter med samme tematikk.
– Jeg jobber som konsulent på prosjekter hos kunder i alt fra USA til Europa. I tillegg til å få reist og bygget nettverk i utlandet, er det veldig spennende å ta det jeg lærer, og se hvordan det kan anvendes i praksis for å løse reelle problemstillinger på tvers av landegrenser, avslutter hun.
