Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Slik leverer Kartverket i verdensklasse

Havnivå i kart er en tjeneste som brukes til å se stormflo og havnivåstigning. Slik kan brukerne identifisere risikoområder i kystsonen.
Havnivå i kart er en tjeneste som brukes til å se stormflo og havnivåstigning. Slik kan brukerne identifisere risikoområder i kystsonen. Foto: Per Anders Bjørklund, Kartverket
Del

For å levere noen av verdens beste digitale kart- og stedstjenester, så trengs også lagringskapasitet i verdensklasse.

Hele tiden oppdateres Kartverkets databaser med enorme mengder data. Det kan være endrede havnivåer, høyde- og dybdedata, nye veier, hus, adresser og stedsnavn. På mange måter lager Kartverket digitale modeller av virkeligheten, hvor informasjon blir stedfestet og tilgjengeliggjort for oss alle. Alt dette gjøres for at næringslivet, offentlige virksomheter og innbyggerne skal ha tjenester i verdensklasse.

IT-direktør: Olav Petter Aarrestad er IT-direktør i Kartverket. <i>Foto:  Morten Bruun</i>
IT-direktør: Olav Petter Aarrestad er IT-direktør i Kartverket. Foto:  Morten Bruun

– Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli ledende i bruk av geografisk informasjon, og det er dette vi jobber for. Vår viktigste oppgave er å videreutvikle og sikre en oppdatert, kvalitetssikret og lett tilgjengelig geografisk infrastruktur. Det er avgjørende for at Norge skal nå sine bærekraftsmål og lykkes i den nye digitale økonomien, sier Olav Petter Aarrestad, IT-direktør i Kartverket.

Et veiskille

Som privatperson har du kanskje brukt tjenester fra Kartverket som turkart, historiske kart, sjøkart eller tinglyst eierskifte i forbindelse med boligkjøp. Gjennomsnittlig gjøres det 4000-5000 forespørsler i sekundet mot kartrelaterte tjenester fra Kartverket, som benyttes i forskjellige løsninger og applikasjoner.

Bak alt dette ligger det store mengder data som må lagres et sted, for at samfunnet skal kunne dra nytte av dette. På bare ti år har lagringskapasiteten til Kartverket økt fra godt under 1000 terabyte (TB) til 12 000 TB. Det krever med andre ord riktig teknologi når Kartverket blant annet skal holde 385 000 kvadratkilometer av landarealet på fastlandet, Svalbard og Jan Mayen oppdatert.        

Dybdekartlegging og skanning av havner betyr store mengder data. Her en 3D-modell med millioner av punkter samlet inn med laserskanningsbil. <i>Foto:  Terratec AS</i>
Dybdekartlegging og skanning av havner betyr store mengder data. Her en 3D-modell med millioner av punkter samlet inn med laserskanningsbil. Foto:  Terratec AS

– Kartverket stod ved et veiskille for hvordan de skulle lagre dataene sine. Helt sentralt var det å sikre rask tilgang til data, mulighet for å skalere opp og ned, innebygd sikkerhet i løsningen og mulighet til å betale for databruk basert på behov. På mange måter har skyen kommet til Hønefoss, sier Vidar Buind, Key Account Manager i Atea.

Det er på Hønefoss Kartverket lagrer dataene i det som på fagspråket er en privat sky-løsning levert av Atea og HPE i partnerskap, som heter GreenLake.

Langt partnerskap

GreenLake-teknologien benyttes i 56 land av rundt 1000 kunder som til sammen lagrer over 500 petabyte – en enorm mengde data. Alle disse kundene har behov for å holde sine data mer lokal og privat, men uten å måtte drifte sine egne servere eller datasentre. For Kartverket har det vært en gradvis utvikling over flere år sammen med Atea og HPE, da de valgte å gå for sky-løsningen.

Denne modellen gir høyde- og dybdedata fra Fosnavåg i Herøy. <i>Foto:  Kartverket</i>
Denne modellen gir høyde- og dybdedata fra Fosnavåg i Herøy. Foto:  Kartverket

– Det har vært spennende å jobbe sammen med Atea og Kartverket. Vi har vært tett på og sett deres innovasjon rundt bruk av teknologi for å effektivisere og utvikle nye tjenester. Det å ha et godt og langt partnerskap mellom Kartverket, Atea og HPE gjør at diskusjoner og idéer får kontinuitet, sier Thomas Skjellvik, salgsspesialist i HPE.

– GreenLake-løsningen oppleves som fleksibel og skalerbar uten at Kartverket trenger å bruke eget driftspersonell på å en del oppfølging. Løsningen er tilrettelagt med faste kontaktpersoner som bistår på ulike nivåer. Videre finnes det mulighet for å ta i bruk nye tjenester i GreenLake porteføljen som kan være nyttig for fremtiden, sier Aarrestad i Kartverket.

IT-infrastruktur i verdensklasse

Vis mer

På slutten av fjoråret gikk Kartverket til topps i en internasjonal kåring der de tok hjem prisen som årets kartverk. Begrunnelsen for prisen var Kartverkets innsats for å gjøre stedsrelaterte data mer tilgjengelig gjennom et bredt samarbeid med andre aktører. Framover kommer også Kartverket til å gjøre digitale investeringer, for å lykkes med utrullingen av nye tjenester.

– Digitaliseringen slår innover «økosystemet» vårt med full tyngde. Omstillingen vil bli stor. Det handler om store datamengder, punktskyer, 3D-modeller, dynamiske kart og sanntidsinformasjon, kunstig intelligens og automatisering, og ikke minst om datadeling og samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor, sier Olav Petter Aarrestad.

– Som nasjonal geokoordinator jobber vi for at all geografisk informasjon i Norge blir gjort tilgjengelig. I Kartverket snakker vi nå mer og mer om at vi i samarbeid med andre skal utvikle den geografiske infrastrukturen til å bli fellesskapets digitale tvilling. Det vil danne grunnlag for mer innovasjon, innsikt og beslutningsstøtte, sier han.

Et banebrytende prosjekt

Vis mer

For både HPE og Atea har samarbeidet med Kartverket vært en viktig milepæl.

– HPE er forpliktet til å fremme digitale transformasjoner for organisasjoner globalt. Et banebrytende prosjekt av denne størrelsen illustrerer hastigheten, fleksibiliteten og smidigheten til HPE GreenLake «as-a-Service-tilbudene». Jeg er stolt over at HPE sammen med vår mangeårige strategiske partner Atea, var i stand til å levere den beste løsningen for Kartverket. Sammen skapte vi virkelig et skreddersydd tilbud og en skyløsning som gir Kartverket muligheten til å tilpasse seg i en verden som endrer seg raskt, sier Antonio Neri, President og CEO i HPE.

Var denne artikkelen nyttig?

Les flere artikler fra Atea