En installasjon av Tivoli Systems' styringssystem TME 10 starter med et forholdsvis omfattende arbeid for å dele de fysiske ressursene i nettverket i det Tivoli kaller styringsregioner eller TMR (Tivoli Management Region).
En styringsregion omfatter en TME 10-tjener og flere TME 10-klienter. Regelen er at en TME 10-klient bare kan forholde seg til én TME 10-tjener. En annen regel sier at en TME 10-tjener ikke bør betjene mer enn et par hundre TME 10-klienter.
Disse definisjonene gjelder forholdet til selve styringssystemet. En TME 10-klient kan følgelig gjerne ha en tjener-funksjon i nettverket.


En TME 10-tjener kjører hele TME 10-rammeverket. I tillegg kjører den en database som lar den styre TME 10-klienter.
Hittil har det bare vært to typer TME 10-klienter: en fullverdig styrt node og en PC styrt node. Den første kjører det samme TME 10-rammeverket som tjeneren. Den andre er en PC (altså ikke en server) under Windows 3.1x, Windows 95, Windows NT, OS/2 eller Novell NetWare, som bruker TCP/IP og som i stedet for hele TME 10-rammeverket, kjører en egen agent.
- TME-arkitekturen tillater direkte forbindelser mellom styringsregioner. En styringsregion kan gjerne stå i direkte forbindelse med flere andre styringsregioner. Da vil du kunne styre alle de øvrige styringsregionene fra denne. Tallet på styringsregioner som kan stå i direkte forbindelse med en "sentral" region, er praktisk talt ubegrenset. Det som ikke er tillatt, er hierarkiske forbindelser. Hvis region A er koplet til region B, og region B er koplet til region C, vil det ikke være noen forbindelse mellom A og C, forklarer De Paola.
Nyheten som skal lanseres i november, kalles endepunkt ("endpoint") og er avhengig av en utvidelse av TME 10-rammeverket kalt TME Lightweight Client Framework (LCF). Det virker slik at enhver fullverdig styrt node kan nyttes til å betjene flere hundre endepunkter. I stedet for at enhver PC må gjøres til en "PC styrt node", kan en PC eller Unix-basert arbeidsstassjon som ikke skal nyttes til å kjøre TME 10-applikasjoner, gjøres til et endepunkt.
I praksis betyr dette at en styringsregion får en tre-lags struktur - tjener, styrt node og endepunkt - og kan omfatte inntil flere titusen maskiner, i stedet for bare et par hundre. Framfor å kjøre hele det mange megabytes-store TME 10 Framework, nøyer endepunktene seg med det få kilobytes-store LCF.
- LCF betyr at vi må oppgradere mange av våre sentrale styringsapplikasjoner. De vi kommer til å få ferdige innen utgangen av året vil gå på distribuert overvåkning, inventar, fjerninstallasjon av programvare, fjernkontroll, brukeradministrasjon og sikkerhet, samt vår bedriftskonsoll som gir ett sentralt verktøy for å styre selv de største nettverkene, sier De Paola.
Også OS/390 R3+ og AS/400 kan være endepunkter. På tjener- og nodesiden finer vi NT, Unix-variantene Solaris (2.4 og 2.5), SunOS 4.1.x, AIX (3.2.5 og 4.x), HP-UX (9.x og 10), samt OS/2 Warp og OS/390 R3+. NetWare er utelukkende med som styrt node.