Desinformasjon rettet mot Ukraina og Volodymyr Zelenskyj øker etter at Donald Trump har rakket ned på sin ukrainske motpart og kommet med flere falske påstander.

Det skjer samtidig som USA med Trump i Det hvite hus ser ut til å ha tatt en U-sving i Ukraina-politikken, og støtten framover er høyst usikker.

Desinformasjonen består blant annet av falske videoer av ukrainske soldater og falske fortellinger om at Zelenskyj og kona lever et liv i luksus. For å få folk til å tro på innholdet, brukes det såkalte deepfakes, der videoer, bilder og lyd er blitt manipulert med kunstig intelligens, men likevel framstår som ekte.

Noen av disse løgnene har versert i en årrekke, men nå spres de på nettet og kan skape anti-ukrainske holdninger tre år etter at Russland gikk til full krig mot nabolandet.

Nyhetsbyrået AFP har også avslørt nyere løgner, som falske påstander om at Zelenskyj har forbudt Trumps sosiale plattform – Truth Social – i Ukraina.

Mye gjenbruk

Ifølge forskere er Russland opphavet til mye av desinformasjonen som spres blant amerikanerne. Noen av påvirkningskampanjene som tidligere var rettet mot amerikanske valg, retter seg i stadig større grad mot den ukrainske presidenten.

– Vi har sett en merkbar økning i narrativer med anti-ukrainsk desinformasjon i amerikanske sosiale medier, og mye av det ser ut til å bestå av gjenbruk av innhold fra tidligere russiske påvirkningskampanjer, sier McKenzie Sadeghi, analytiker hos NewsGuard, som har satt seg fore å avsløre desinformasjon.

Påstandene økte i omfang etter at Trump gikk til verbalt frontangrep på Zelenskyj og kalte ham «diktator» for snart to uker siden.

– Trumps kommentarer ser ut til å ha ført til ny interesse for anti-ukrainske narrativer som var i ferd med å forsvinne, sier Sadeghi.

Spres av Trumps støttespillere

Presidentens sønn Donald Trump Jr. og den konservative influenseren Kyle Becker skapte lenge blest om en nå avkreftet deepfake av Zelenskyj mens han danser.

En annen Trump-alliert, den republikanske senatoren Mike Lee, har delt et tvilsomt videoopptak som angivelig viser at ukrainske soldater sette fyr på en Trump-dukke.

Andre kjente skikkelser med kontoer på X, har delt klipp som hevdes å vise ukrainske soldater som brenner kopier av Trump-boka «The Art of The Deal».

Ukrainas senter for innsats mot desinformasjon sier at begge videosnuttene er falske, og at de er iscenesatt av «russiske propagandister».

Russiske kampanjer

Videoene ser ut til å være en del av en russisk desinformasjonsoperasjon kalt Storm-1516, opplyser forsker i sosiale medier Darren Linvill ved Clemson University i South Carolina. Teamet hans oppdaget nettverket i 2023.

Storm-1516 rettet seg tidligere mot det amerikanske valget med iscenesatte videoer. Noen av dem hevder å avsløre valgfusk. Amerikansk etterretning har imidlertid anklaget russerne for å stå bak.

Som i andre forfalskninger fra nettverket, ser videoene ut til å vise dekorerte ukrainske soldater, men de faktiske ansiktene synes ikke. Det er også umulig å vite hvor filmen er tatt opp, ifølge Linvill.

Begge videoene ble spredt i fjor via kontoer som ifølge Linvill ofte «renvasker» filmene.

– Storm-1516-narrativene har mange likhetstrekk: Måten de er laget på, narrativet de forteller og hvordan de distribueres, sier han.

Falske yachter

Storm-1516-operasjonen har også svertet Zelenskyj og hans kone med historier om overdådige kjøp samtidig som Ukraina er avhengig av vestlig militær bistand.

– Disse falske historiene dukker opp i toppsøkene rundt Zelenskyj hver måned, sier Linvill.

– Antallet hus denne fyren skal ha kjøpt fram til nå, er sjokkerende, føyer han til.

Påstandene fikk nytt liv etter at Trump stilte spørsmål ved Zelenskyjs legitimitet.

Mellom 18. og 24. februar telte NewsGuard nesten 28.000 innlegg og artikler i sosiale medier som nevnte Zelenskyj og enten en villa, yacht, vingård eller herskapshus – mer enn 26 ganger så mange slike omtaler som i den foregående seksdagers perioden, ifølge Sadeghi.

NewsGuard opplyser at en amerikaner som har blitt Kreml-propagandist, driver hundrevis av falske nettsteder. Han har hjulpet til med å spre 14 narrativer som anklager ekteparet Zelenskyj for korrupsjon siden krigen begynte.

– Høster frukten nå

Joseph Bodnar, forsker ved Institute for Strategic Dialogue, mener at russernes påvirkningskampanjer tar sikte på å skape fiendskap mellom regjeringene til Trump og Zelenskyj.

– Russland ønsker å overbevise amerikanske forhandlere om at Ukraina er deres fiende, ikke deres partner. Det er et middel for Kreml til å sikre seg gunstige vilkår i en eventuell fredsavtale, sier Bodnar.

Noe av den antatte russiske desinformasjonen har nådd Elon Musk.

I begynnelsen av februar delte milliardæren en oppdiktet melding som hevdet at USA betalte kjendiser for å besøke Zelenskyj i Ukraina. Musk er mannen som har fått i oppgave å utføre omfattende kutt i statens utgifter.

Ifølge Linvill er dette gevinsten etter en rekke år med russisk desinformasjon.

– Fruktene av denne konstante påvirkningskampanjen høstes nå, sier Linvill.

For å stålsette seg for den teknologiske utviklingen og geopolitiske spenninger, må norsk næringsliv ta i bruk kunstig intelligens, mener NHO.

– Teknologi er makt. Teknologi er en del av å forstå verdikjeder, handel, geopolitikk, alt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

Sammen med Microsoft Norge og Digital Norway fyrte NHO torsdag av startskuddet for et KI-løft for det norske næringslivet.

Gjennom våren skal de tre aktørene sammen med en rekke bransjer jobbe for å styrke kompetansen og fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer gjennom en rekke kurs.

– Vi ser jo at teknologikompetanse er helt avgjørende for norsk vekst og konkurransekraft i fremtiden. Og teknologirevolusjonen, spesielt den for kunstig intelligens, skjer raskere enn noen gang. Og det må vi være med på, sier Almlid.

Faller bakpå

NHOs ferske Arbeidsmiljø- og kompetansebarometer viser at norske bedrifter mangler kompetanse for å ta i bruk kunstig intelligens.

– Vi faller bak våre europeiske og internasjonale konkurrenter fordi vi ikke har utviklet den nødvendige teknologikompetansen til å omstille oss og skape konkurransekraft. Så det å bruke KI for å utvikle gode løsninger, implementere det i næringslivet og være innovative, det er egentlig nøkkelen til å ta raske steg for å sikre høyere produktivitet, sier Almlid.

I tillegg består det norske næringslivet stort sett av små og mellomstore bedrifter.

– Det er ikke alle som har mulighet til å løfte dette alene. Så det at vi kan gjøre dette som en felles satsing, hvor vi samler næringslivet bredt rundt omkring i landet, det er utrolig viktig, sier NHO-sjefen.

Advarer

– Det er helt klart at KI kommer til å påvirke arbeidslivet framover. En del roller kommer til å endres, og arbeidsoppgaver kommer til å endres. I Norge er det største problemet mangel på arbeidskraft. Så vi må faktisk gjøre mer med de folkene vi allerede har, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.

Hun sier at det gjelder både offentlig og privat sektor, og hun advarer mot ikke å ta den nye teknologien på alvor.

– Vi har ikke nok folk til å løse de oppgavene vi ser i dag – og på langt nær det vi ser i fremtiden. Så uten at vi bruker teknologi for å jobbe på en smartere måte, så kommer vi til å seile akterut.

Men hvordan skal man bruke KI på en smart måte? Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, mener det er viktig at man innlemmer kunstig intelligens i det arbeidet man allerede gjør.

– Det blir mye bedre med teknologien hvis du tar den inn i noe du allerede driver med. Det er når du putter teknologien inn i en domeneforståelse, at du klarer du å realisere verdier, sier hun.

Dette bruke sjefene KI til

– Hva bruker dere KI til selv, da?

– Jeg bruker der til veldig mye, sier NHO-sjef Almlid.

– Da vi hadde konsernsjefer på besøk her, brukte vi det til å skrive referat live. Og det ble faktisk bedre enn med en referent. I tillegg bruker jeg det til å få oversikt i rapporter og til å tydeliggjøre poenger, sier han.

Microsoft Norge-sjefen bruker det til å forberede møter, få oversikt over hva de viktigste hendelsene gjennom dagen er og rydde i mail-innboksen.

– Det gjennomsyrer egentlig alt jeg gjør i løpet av en arbeidsdag, sier Dahl Steidel.

Dingsør i Digital Norway sier hun alltid har åpent et vindu med en KI-assistent, som hun stort sett bruker som en sparringpartner.

Telenor kunngjorde fredag et strategisk partnerskap med den amerikanske IT-sikkerhetsgiganten Palo Alto Networks.

Samarbeidet fokuserer på Telenors forskningslab, som vil integrere Palo Altos sikkerhetsløsninger, Strata og Cortex, for å utvikle nye løsninger innen cybersikkerhet.

Målet er innovasjon innen kunstig intelligens, 5G/6G, tingenes internett, nettverksarkitektur og skysikkerhet.

– Samarbeidet gir oss verktøyene og ekspertisen som er nødvendig for å sikre fremtidens innovasjoner, sier Telenors forskningsdirektør Patrick Waldemar i en pressemelding.

Digital Service Act, populært kalt DSA, ble vedtatt med stort flertall i EU allerede i 2022. Det har lenge vært klart at loven også er relevant for EØS og skal innføres i Norge.

Nå lover Karianne Tung å sende et lovutkast på høring før sommeren.

– Nå vil vi stille mye strengere krav til store tek-giganter som Google, Meta, Temu og Amazon. Strengere regulering av disse selskapene er av svært høy prioritet for Arbeiderparti-regjeringen, og det er på høy tid at norske forbrukere får større beskyttelse på nett, sier digitaliserings- og forvaltningsministeren ifølge en pressemelding fra regjeringen.

DSA setter standarder og begrensninger for selskaper som leverer digitale løsninger. Målet er et tryggere og mer åpent digitalt rom for brukere, og et mer rettferdig marked for bedrifter.

Karianne Tung trekker frem tryggere nettbruk for barn og unge, og at DSA gir brukerne rett til å få en begrunnelse dersom innhold på sosiale medier blir endret eller fjernet. Plattformene må også tilby mekanismer for å rapportere om ulovlig innhold.

Regjeringen trekker frem disse punktene i loven:

• Det blir forbud mot adferdsbasert, eller målrettet, markedsføring mot mindreårige. Det legges særlig vekt på å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og å forebygge at barn utvikler avhengighet.
• Det blir forbudt å vise adferdsbasert reklame basert på noens sensitive personopplysninger, f.eks. opplysninger om legning, etnisitet og religion.
• Det skal bli enklere å få fjernet ulovlig innhold, produkter og tjenester på nett.
• DSA inneholder regler om at reklame skal være gjenkjennelig, og at det skal opplyses om hvorfor man blir vist akkurat den reklamen.
• DSA fastsetter også forbud mot såkalt manipulativt design, som skal hindre at plattformer gjennom utforming av nettsider «lurer» brukerne til å samtykke til noe de egentlig ikke vil.
• De største plattformene pålegges å gjøre risikovurderinger for spredning av ulovlig innhold og for grunnleggende rettigheter som personvern og ytringsfrihet, herunder informasjonsfrihet og pressefrihet.
• Plattformene skal også gjøre risikovurderinger knyttet til valgmanipulasjon, spredning av desinformasjon og av brukernes fysiske og psykiske helse.

Politiet i Thailand har pågrepet en mann fra Singapore som skal ha stått bak dataangrep mot over 70 selskap, organisasjoner og institusjoner verden over.

39-åringen ble pågrepet i Bangkok onsdag i en operasjon der thailandsk politi samarbeidet med Singapore.

Mannen anklages for å ha stjålet sensitive data fra en rekke bedrifter, organisasjoner og institusjoner i en rekke land.

Han skal deretter ha krevd betaling for å selge dataene tilbake og også ha tilbudt andre å kjøpe dem på det mørke nettet.

Pågripelsen skjedde etter at et selskap i Thailand ble angrepet og krevd for betaling for dataene som var stjålet.

Ifølge thailandsk politi har mannen, som har oppholdt seg ulovlig i Thailand, tilstått.

Et svensk kunstig intelligens-selskap har tatt et stort skritt mot å revolusjonere både KI-markedet og robotindustrien. Sics AI, som nylig ble belønnet med innovasjonsprisen Guldhanden, har nå blitt valgt ut som ett av 71 bedrifter som får omfattende støtte fra EUs innovasjonsråd EIC Accelerator.

Selskapet jobber med en unik metode som hermer etter barns innlæringsprosess, og sikter på å utvikle verdens første virkelig intelligente robotsystem. Over 1200 bedrifter søkte om støtte da Sics (Superintelligence Computing Systems) sikret seg støtte. Selskapet har allerede roboter i industien, og jobber videre for å utvikle kunstig generell intelligens – AGI, skriver Dagens PS.

Torsdag hadde Skatteetaten en teknisk svikt som påvirket publikumstjenestene. Problemene er nå løst.

VG meldte først om de tekniske problemene, som ble oppdaget rundt klokken 11.30 torsdag.

Feilen påvirket alle publikumstjenester og datatjenester med andre aktører.

– Det ser ut som om alt var oppe og gikk ved 15-tiden i dag, men det skal gjøres vedlikehold i ettermiddag som kan føre til små forsinkelser utover ettermiddagen, sier pressevakt Ernst Larsen i Skatteetaten til avisen.

Meta Platforms planlegger å bygge en datasenter-campus for sine KI-prosjekter, skriver Ny Teknik. De siterer nettavisen The Information, som henviser til flere kilder som skal ha kjennskap til planene.

Ifølge The Informations kilder har ledere i Meta informert datasenterutviklere om at selskapet vurderer å bruke mer enn 200 milliarder dollar på å bygge datasenteranlegget.

Selskapet skal vurdere å bygge datasenterne i Louisiana, Wyoming eller Texas, og representanter for Meta-ledelsen skal ha besøkt potensielle byggesteder nå i februar.

En talsperson for Meta benekter imidlertid opplysningene om datasenterplanene overfor The Information, og sier at alt utover de planene selskapet selv allerede har publisert, er ren spekulasjon.

Nyheten om at Øvre Eiker kommune har valgt å sette i gang en salgsprosess av Eiker Fibernett, som dekker over 5700 husstander i kommunen, har slått ned som en bombe hos Nextgentel. Selskapet har for ikke lenge siden fornyet sin mørk fiber-avtale med kommunen, som dekker leveranse av båndbredde og TV/strømmeinnhold til innbyggerne i kommunen. Nextgentel omtaler avtalen som «langsiktig», skriver Telecom Revy.

Derfor er Nextgentel forundret over at en salgsprosess av infrastrukturen er satt i gang. Selskapet hevder at det er de, og ikke den mulige nye eieren av fibernettet, som eier kundeforholdene i området. Ifølge Nextgentel sikrer avtalen at de har tilgang til fibernettet, uansett hvem som overtar det.

Iben Hvidsten, partnersjef i Nextgentel, sier til Telecom Revy at de stusser over omtalen i telekom-pressen og minner om at det er Nextgentel som eier kundeforholdet til kundene. Hvidsten sier de forventer økt konkurranse og mulig priskrig om Telenor kommer inn i området.

Selv om store deler av Rindal og Surnadal har hatt tilgang til fiberbredbånd tidligere, står det fortsatt igjen noen områder. Derfor investerer Svorka i flere lokale utbyggingsprosjekter i år, med tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene, skriver Trollheimsporten.

– Planen er å begynne så fort telen slipper til våren, forteller Håkon Solvik, konsernleder teknologi i Svorka, som ønsker å takke kundene. – Vi må vel bare være så ærlige å si at slike utbyggingsprosjekter hadde ikke vært mulig uten at så mange i Surnadal, Rindal og gamle Halsa velger oss når de skal ha internett og strøm. Vi har i løpet av de siste årene bygd ut fibernett i nesten hver krik og krok lokalt, og ofte der de større nasjonale aktørene ikke har vist interesse. Slike investeringer hadde vi ikke greid uten at kundene våre velger å handle lokalt, poengterer Solvik.

Svorka har planlagt tre utbyggingsprosjekter i Rindal kommune; Lomunddalen, Holte-Øya og Sommervollen – Nedgarden, samt to utbyggingsprosjekter i Surnadal kommune, hvor Snekvik-Hamnes og Bøverdalen skal få lynraskt fibernett å surfe på.