Oslo (NTB-Per Christensen): PST måtte i 2012 slette opplysninger om rundt 120 personer som ikke lenger skulle ha vært overvåket. Mange av dem hadde vært registrert i flere tiår, uten noen oppdatert vurdering av begrunnelsen.
Dette er blant ulovlighetene som EOS-utvalget avdekket gjennom stikkprøver hos Politiets sikkerhetstjeneste i fjor. Torsdag ble årsrapporten fra Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene (EOS) overlevert stortingspresident Dag Terje Andersen.
Utvalget har flere ankepunkter, blant annet at PST har behandlet store mengder personopplysninger som var lagret i PTSs datanettverk, men utenfor arbeidsregisteret. Opplysningenes relevans har heller ikke vært systematisk gjennomgått etter fem år, slik regelverket tilsier, heter det i EOS-rapporten.
Feil grunnlag
– Opplysningen om de rundt 120 personmappene har vi funnet gjennom egne stikkprøver. Det kan være at de er registrert på feil grunnlag, eller at de ikke er slettet i tråd med femårsregelen. Da vi påpekte dette, ble de slettet, sier utvalgsleder Eldbjørg Løwer.
Det mest graverende EOS-utvalget oppdaget, var at PST aktivt håndterte personopplysninger uten at de var registerført slik de skulle. Løwer sier at dette arbeidet ikke er sluttført, og det er foreløpig ikke er mulig å angi akkurat hvor omfattende denne praksisen har vært.
EOS-utvalget gjør også stikkprøver ute i landet, og mange av registerbruddene ble avdekket på regionale PST-kontorer.
I de to foregående årsmeldingene framkom det at utvalget hadde hatt problemer overfor PST knyttet til innsynsrett. I den siste årsrapporten heter det derimot at utvalget har hatt full tilgang til sikkerhetstjenestens registre og arbeidsverktøy.
Tvangsmidler
Utvalgets inspeksjoner av PST omfatter også en regelmessig kontroll med bruken av skjulte tvangsmidler i enkeltsaker. Dette kan være kommunikasjonskontroll, romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking.
I årsmeldingen for 2011 meldte EOS-utvalget om en tendens til økt bruk av slike tvangsmidler. Denne tendensen har forsterket seg i 2012. Særlig gjelder dette i forebyggende saker. Alle tilfellene har rettslig godkjenning i ryggen.
Løwer finner det betimelig å minne om Stortingets forutsetning for denne praksisen, nemlig at skjulte tvangsmidler i forebyggende hensikt skal vært «et smalt supplement» ved forebygging av de mest alvorlige straffbare handlinger.
PST har i flere tilfeller rettet skjult kamera mot privat område, for eksempel en inngangsdør. Dette er også godkjent av retten, men utvalget tviler på om denne virksomheten er i overensstemmelse med straffeprosessloven.
E-tjenesten
Etterretningsloven gir få begrensninger for virksomheten til Etterretningstjenesten, i motsetning til regelverket som styrer PST. EOS-utvalgets kontroll er tilsvarende mindre detaljert. Det hører også med at Etterretningstjenestens virksomhet er høyt gradert.
Etter en klage om ulovlig overvåking gjorde utvalget en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen i Hæren. Her ble det oppdaget at to VG-journalister er blitt ulovlig kartlagt.
Det reagerer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sterkt på.
– Dette er totalt uakseptabelt. Jeg har bedt departementet om umiddelbart å iverksette undersøkelser. Vi skal til bunns i denne saken så raskt som mulig. Forsvaret skal ikke ulovlig kartlegge borgere i Norge. Slik dette er beskrevet, er saken meget alvorlig, skriver Strøm-Erichsen i en epost til NTB. (©NTB)
