BEDRIFTSTEKNOLOGI

20 år med PDF

Adobes «utskriftsformat» lever i beste velgående.

Adobe Acrobat-familien var fra starten av programvaren man måtte ha for både å skape, redigere og lese PDF-dokumenter. Senere har brukerne fått langt større frihet.
Adobe Acrobat-familien var fra starten av programvaren man måtte ha for både å skape, redigere og lese PDF-dokumenter. Senere har brukerne fått langt større frihet. Bilde: Adobe
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
18. juni 2013 - 07:39

Adobe kunngjorde lørdag at filformatet PDF (Portable Document Format) nå er 20 år gammel. Det samme gjelder også programvaren som Adobe skapte for å lage dokumentene, Acrobat.

PDF ble, som navnet antyder, laget for å kunne dele dokumenter – med tekstformatering og integrerte bilder – mellom brukere av ulike typer datamaskiner med lite felles programvare. Det ble unnfanget av John Warnock, én av Adobes to grunnleggere. Elleve år tidligere hadde de to dannet selskapet for å utvikle og selge sidebeskrivelsesspråket PostScript.

Før PDF kom på banen, måtte man ty til sidebeskrivelsesspråk som PostScript for digital utveksling av dokumenter beregnet på utskrift. Det måtte egne klienter til for å vise disse dokumentene på en pc-skjerm i tilnærmet «wysiwyg» («what you see is what you get»).

PDF skal ha fått en treg start, men det løste seg da Adobe etter en tid innså at leserklienten, Acrobat Reader (i dag Adobe Reader), måtte tilbys gratis. Innen tiåret var omme, hadde PDF i praksis konkurrert ut rekken av konkurrerende formater og var allerede da i ferd med å bli en de facto-standard for utskrivbare dokumenter på web. For PDF er først og fremst en digital gjengivelse av dokumenter som er skapt for å bli skrevet ut, selv om dokumentene i dag minst like gjerne blir lest på en skjerm.

Gjennom årene har PDF-formatet blitt utvidet med stadig ny funksjonalitet. Dette inkluderer blant annet støtte for kryptering, digital signering, tilgangskontroll, hyperlenker, JavaScript og Flash.

Dette gjorde det også mulig å bruke PDF som bærer av skadevare. Den første PDF-baserte dataormen kom i 2001. På grunn av utbredelsen til både PDF-dokumentene og klientprogramvare, som på sin side har hatt mer enn sin del av sårbarheter, har skadevare distribuert via PDF i ettertid vært et utbredt problem. Det har likevel ikke satt noen stopper for bruken.

PDF var lenge et proprietært format, men ble i 2008 gjort til en åpen ISO-standard. Samme år bevilget Adobe royaltyfri tilgang til alle dets patenter som er nødvendige for å opprette, bruke, selge og distribuere kompatible PDF-implementeringer. I dag finnes det en mengde applikasjoner med støtte for PDF.

PDF er ikke spesielt egnet til dokumenter som det ikke er meningen å skrive ut, siden formatet er så nært knyttet til papir. Det er først og fremst hendig til å distribuere trykksaker. For store, gjerne illustrerte dokumenter, er ekte e-bokformater som EPUB langt mer hensiktsmessig. De siste månedene er offentlige dokumenter som Norges offentlige utredninger og Stortingsmeldinger gjort tilgjengelig i EPUB, med tanke på mer effektiv lesing på nettbrett, lesebrett, mobiltelefoner og pc-er.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.