.jpg){kind=small}
Kode rød for menneskeheten, sa FNs generalsekretær António Guterres da FNs klimarapport ble levert i august. 234 forskere fra 66 land har vært med å skrive rapporten, som ved hjelp av tunge simuleringer predikerer en varm fremtid.
Norske forskere fra Norce har bidratt med viktige simuleringer, det skriver Uninett Sigma2 i en pressemelding.
NorESM (Norwegian Earth System Model) er en norskutviklet klimamodell som brukes til å forstå klimasystemet og effektene av klimaendringer. Modellen gjør det mulig å kjøre simulerte eksperimenter med jordkloden. For å lage gode nok simuleringer må hav, havis, landmasser med vegetasjon, atmosfærekjemi, energi, fuktighet og mye mer må forstås i sammenheng, over perioder på tusenvis av år.
Det koster datakraft.
Superdatamaskinen Betzy
Det hadde ikke vært mulig uten superdatamaskinen Betzy, som i år har blitt enda kraftigere, og hennes to søstre Saga og Fram.
Maskinene er tilgjengelige for forskningsmiljøer i Norge, men det er rift om simuleringskraften. En komite bestående av forskere vurderer kvaliteten på forskningen og tildeler kapasiteten til de beste prosjektene.
Uten tilgang til denne kapasiteten kunne ikke klimaforskerne kjørt modellene. En vanlig PC ville ha brukt over 5000 år på å levere det samme resultatet.
– I forbindelse med NorESMs simuleringer til klimarapporten, er det beregnet over 45 000 modellår i simulert klimaforløp. Med eksperimentering, testing og tilpasninger innebærer dette et forbruk på over 200 millioner CPU-timer, skriver Uninett Sigma2 i pressemeldingen.
Klimaforskningens klimaavtrykk
Dette er strømkrevende, og Uninett Sigma anslår at de for å produsere 200 millioner CPU-timer bruker 1,1 gigawattimer, like mye som 69 husholdninger gjør på et år. Med en strømpris på 75 øre per kilowattime (kWh), gir dette en prislapp på 828 000 kroner, skriver de i pressemeldingen.
– Det er viktig at vi ikke bruker mer ressurser enn strengt nødvendig. Vi har hatt en økende bevissthet rundt dette i klimaforskningsmiljøet de senere årene. Vi planlegger eksperimentene våre godt for å redusere bruken av regnekraft så mye som mulig, sier en av forskerne som har jobbet på prosjektet, Mats Bentsen i NORCE i pressemeldingen.
Betzy produserer mye energi i form av overskuddsvarme. Betzy er koblet til NTNUs varmegjenvinningssystem, som sørger for at temperaturen er jevn, og at vannet som går inn til Betzy til enhver tid er 15 grader lavere enn det som går ut. Det gjør at det brukes lite energi på å tilføre Betzy kjølevann.
– Betzy, som står på NTNU i Trondheim, gjenbruker hele 95 % av overskuddsenergien. Den går til oppvarming av campus Gløshaugen, sier Helge Stranden, seniorrådgiver i Sigma2.
