.jpg){kind=small}
Clearview har overvåket italienske innbyggere ved hjelp av biometriske data. Det skriver det italienske datatilsynet, Garante per la protezione dei dati personali, populært kalt Il Garante, i en pressemelding.
Clearview AI hevder selv å sitte på en database med over 10 milliarder ansiktsbilder fra hele verden. Bildene er samlet gjennom skraping av sosiale medier, nettvideoer og andre nett-medier.
Tilgang til databasen – og muligheten til å identifisere mennesker – selges til politimyndigheter og private selskaper.
– De tilbyr en sofistikert søketjeneste som lar deg, gjennom AI-systemer, lage profiler på grunnlag av biometriske data hentet fra bildene, står det i pressemeldingen fra Il Garante.
Clearview forteller i en video på egne nettsider at de hjelper politiet med å finne farlige kriminelle, som uten Clearview AI, ville gått fri. Stormingen av den amerikanske kongressen i januar 2021 brukes som eksempel på saker verktøyet har bidratt til å løse.
– Vårt oppdrag er å støtte politiet og gjøre stedene der vi lever, jobber og leker, tryggere, sier selskapet i videoen.
Manglet juridisk grunnlag
Il Garante startet undersøkelser av Clearviews behandling av data etter å ha mottatt klager. Konklusjonen: Clearview AI sporer italienske borgere og personer som befinner seg i Italia.
– Funnene viste at personopplysningene som selskapet har, inkludert biometrisk informasjon og geolokaliseringsinformasjon, ble behandlet ulovlig uten et passende juridisk grunnlag, skriver Il Garante.
At Clearview ikke hadde gitt tilstrekkelig informasjon til italienerne de brukte data om, verken om at dataene ble behandlet eller til hvilket formål, er det også lagt vekt på i vedtaket.
Clearview AI bøtelegges med 20 millioner euro og beordres til å slette dataene knyttet til enkeltpersoner i Italia. Vedtaket forbyr all ytterligere innsamling og behandling av dataene gjennom selskapets ansiktsgjenkjenningssystem.
Flere rettsprosesser
Il Garante er ikke det første datatilsynet i Europa som behandler personvernklager mot selskapet.
I november i fjor ba britiske myndigheter selskapet slutte å behandle britiske borgeres personopplysninger og slette all data om briter.
Det britiske tilsynet truet med bøter på 17 millioner pund, over 200 millioner kroner.
I Sverige ble politiet tidligere i fjor bøtelagt av landets datatilsyn for å ha brukt tjenesten. I USA valgte selskapet å slutte å selge produktet til private amerikanske selskaper etter å ha blitt saksøkt i Illinois.
Mot totalforbud
I høst stemte EU-parlamentet for et totalforbud mot bruk av ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom. Trolig blir også private ansiktsgjenkjenningsdatabaser forbudt i Europa.
Beslutningen gikk lenger enn mange tidligere hadde trodd og forbyr også myndighetenes og politiets bruk av kunstig intelligens til å avverge kriminelle handlinger. Kun mistenkte kan overvåkes.
