Post- og teletilsynet (PT) publiserte i dag en definisjon på begrepet mobilt bredbånd. Definisjonen inkluderer krav til kapasitet og til å kunne bruke bredbåndstjenester uten brudd og over et større dekningsområde.
PT skriver at begrepene trådløst bredbånd, mobilt bredbånd og nomadisk trådløs bredbånd ofte benyttes ofte på ulik måte av aktørene i markedet. PT kjenner ikke til noen omforent definisjon på disse begrepene, heller ikke internasjonalt. Derfor har tilsynet utgitt et notat hvor det definerer begrepene med hensyn til hastighet og teknologi.
PT understreker dog at den teknologiske utviklingen går raskt mot å kunne tilby stadig større kapasitet. I tillegg øker kravene fra sluttbrukerne, noe som betyr at begrepdefinisjonene som nå er blitt lagt fram, må oppdateres i takt med tviklingen og brukerforventninger.
PT definerer nå «trådløst bredbånd» som en aksesskapasitet der sluttbruker, trådløst tilkoblet et offentlig mobilnettverk eller et offentlig fastnett, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.
Legg merke til at det står «opplevd bitrate». Dette betyr at dette er minimumshastigheten man skal kunne forvente å få. Den teoretiske maksimalhastigheten må derfor være betydelig høyere.
«Mobilt bredbånd» defineres som en aksesskapasitet der sluttbruker, tilkoblet et offentlig
mobilnettverk, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.
Eksempler på mobilt bredbånd kan være HSPA (High Speed Packet Access), markedsført som Turbo-3G, Mobile Wimax eller CDMA2000, som tilbys av Nordisk Mobiltelefon under navnet ICE. Dette er tjenester som skal kunne benyttes i bevegelse, uten brudd, over et større dekningsområde eller så lenge det finnes tilstrekkelige radioressurser.
«Nomadisk, trådløst bredbånd» defineres som en aksesskapasitet der sluttbruker, tilkoblet trådløst til et offentlig fastnett, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.
Det eneste eksemplet PT nevner på nomadisk, trådløst bredbånd er WLAN. Slike tjenester skal dekke behovet for å kunne benytte bredbåndstjenester uten kabeltilknytning, innenfor et begrenset område.
Den angitte kapasiteten på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms samsvarer med definisjoner for bredbånd i rapporten «Bredbånd - dekningsanalyse 2007» utført av Teleplan for FAD.
