Mer enn 50 land og 150 teknologiselskaper og organisasjoner sluttet seg mandag til en egen Paris-avtale om tillit og sikkerhet i kyberrommet.
Det inkluderer EU-landene og Norge, Japan, Canada og en lang rekke kjente IT-giganter som blant annet Microsoft, Google, IBM og Facebook. På listen finner vi også Telenor og bransjeorganisasjonen Abelia.
Partene forplikter seg til å bekjempe kriminalitet på internett, inkludert hacking eller innblanding i valg og hatefulle ytringer på nettet.
USA, Kina og Russland er ikke blant nasjonene som har signert avtalen, melder Associated Press. Iran, Israel og Storbritannia har heller ikke gitt sin tilslutning.
Frankrikes president Emmanuel Macron har gått i bresjen for initiativet. Han var også vert under det årlige møtet i FN-organet Internet Governance Forum (IGF) der erklæringen ble presentert.
Macron: – Internett slik vi kjenner det er truet
Macron sier at det haster å regulere internett på en bedre måte.
Den franske presidenten sa også at Facebook har akseptert å la franske myndigheter få adgang til å observere hvordan tech-kjempen overvåker og fjerne hatefulle ytringer i sine kanaler.
– Internett blir for tiden forvaltet av et teknisk fellesskap av private aktører, men det er ikke styrt av noen. Nå som halve menneskeheten er pålogget er vi nødt til å finne nye måter å organisere nettet på. Ellers vil internett slik vi kjenner det i dag – fritt, åpent og sikkert – bli skadet av de nye truslene, sier Macron, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
– Paris-erklæringen er imidlertid nokså tannløs. Den inneholder ingen juridiske forpliktelser, og er mer symbolsk ved at den oppfordrer til samarbeid, konstaterer teknologimagasinet Wired.
I andre nyheter har EU-kommisjonen denne uka spurt den norske AI-oppstarten Anzyz Technologies om de kan komme opp med en løsning mot desinformasjon og «fake news» i forkant av neste års EU-valg.
Ni punkter
Paris-erklæringen «fordømmer ondsinnede aktiviteter på internett i fredstid, og særlig aktiviteter som truer eller medfører betydelig, tilfeldig eller systematisk skade på individer og kritisk infrastruktur».
De som signerer avtalen forplikter seg til å samarbeide. Dokumentet ramser opp ni konkrete punkter:
- Forhindre og rette opp ondsinnede kyberaktiviteter som truer eller medfører betydelig, tilfeldig eller systematisk skade til individer og kritisk infrastruktur.
- Forhindre aktivitet som bevisst gjør vesentlig skade på den generelle tilgjengelighet eller integriteten til kjernen av internett.
- Styrke vår kapasitet for å hindre innblanding av fremmede aktører for å underminere valgprosesser gjennom ondsinnede kyberaktiviteter.
- Forhindre IKT-basert tyveri av åndsverk, inkludert forretningshemmeligheter eller annen konfidensiell forretningsinformasjon i den hensikt å gi konkurransefordeler til virksomheter eller privat sektor.
- Utvikle måter å unngå spredning av ondsinnede IKT-verktøy og praksis ment for å skade.
- Styrke sikkerheten for digitale prosesser, produkter og tjenester, gjennom hele livssyklusen og verdikjeden.
- Støtte innsatsen for å styrke en avansert «kyberhygiene» for alle aktører.
- Ta skritt for å unngå at ikke-statlige aktører, privat sektor inkludert, hevner seg ved å «hacke tilbake» (ta igjen, red.anm.), enten på egne vegne eller på vegne av andre ikke-statlige aktører.
- Fremme den utbredte aksepten av ansvarlig adferd så vel som tillitsbyggende tiltak i det digitale rom.
