En viktig årsak til å velge tre som byggemateriale, er ikke bare at det kan danne myke, organiske former, og være estetisk vakkert. Treet skal også gi positive bidrag til inneklima og de ansattes fysiske arbeidsmiljø.
– Undersøkelser viser at det er høyere produktivitet og mindre stress i kontorbygg av tre, sier prosjektansvarlig for Finansparken, Else Marie Jonsson.
Hun viser til minst tre undersøkelser som dokumenterer at trebygg gir større trivsel. En av dem er laget av forskningsinstituttet Pollinate i 2018, riktignok på oppdrag fra Forest and Wood Products Australia, som driver forskning og utvikling for den australske skog- og trevareindustrien.
– Dette er selvfølgelig undersøkelser som ikke er eksakt vitenskap, men det finnes klare indikasjoner på at ansatte trives bedre med naturlige materialer som tre rundt seg når de jobber. Luftkvaliteten er bedre i trebygg enn i betongbygg og de ansatte oppgir at de får økt trivsel som igjen gir økt konsentrasjon, kreativitet og produktivitet, sier Jonsson.
De ansatte i Finansparken har bare to måneders erfaring med de 23 målene med ny arbeidsplass, men ifølge Jonsson var konklusjonen i all hovedsak positiv da banken hadde en oppsummering sist uke.
Godt å puste
– Det er mye mer lys her, med store vindusflater. Ikke minst når vi sitter her framme i spissen og har vinduer på alle sider, sier Tormod Boga, som sammen med kollega Daniel Nyvik jobber som systemutviklere i SR-Bank sin avdeling for IT-utvikling og innovasjon.
.jpg)
Etter innflytting i november synes de to at lufta her er bedre å puste i enn der de satt før. De merker også lukta av tre.
For de to systemutviklerne er det en stor fordel at de har fått enkel tilgang til bedre arbeidsverktøy. Store dataskjermer er tilgjengelige på alle arbeidsplasser. Så selv om hverken Boga eller Nyvik har fast kontorplass, kan de sette seg hvor som helst i bygget og likevel jobbe produktivt.
– Jeg savner egentlig ingenting fra det gamle bygget, sier Nyvik.
Heller ikke byggherre og prosjektansvarlig Else Marie Jonsson angrer på å ha flyttet inn i nytt lokale. Tidligere måtte de 620 ansatte forholde seg til kolleger som var fordelt mellom et kontor i Bjergsted og to på Forus. Nå har alle fått plass innenfor samme glassvegger.
– Beregninger viste at det til enhver tid var tre biler på veien mellom de tre lokasjonene. Folk har behov for å møtes. Det kan de få til enklere nå når alle holder til under samme tak, sier hun.
Det er færre arbeidsstasjoner enn ansatte fordi man beregner at noen alltid er ute av kontoret. Dette har flere andre store arbeidsplasser angret bittert på da det har oppstått stor misnøye blant ansatte. Jonsson mener dette skal gå bra.
.jpg)
– På de tidligere arbeidsstedene var det 3,3 stoler per ansatt, mens det her er 2,5. Det finnes alltid en ledig stol, om ikke i landskapet så i en av de sosiale sonene.
24 energibrønner
Finansparkens mål er å oppnå sertifiseringen Breeam Outstanding. Dette tror de at de får i løpet av februar. For å oppfylle kravene, satses det på miljøvennlig oppvarming.
– Bygget har 24 energibrønner som hver er 250 meter dype. Overskuddsvarme fra dataserverne går inn i ventilasjonsanlegget der den forvarmer ventilasjonslufta via varmevekslere, forteller arkitekt Njål Undheim fra arkitektkontoret Helen & Hard, som sammen med arkitektkontoret SAAHA, har tegnet bygget.
Finansparken har energiklasse A. Bygget skal forbruke 75 prosent mindre energi enn i byggene banken flyttet fra. Utvendig solavskjerming med vertikale glassfinner reduserer behovet for kjøling. Dagslys fra vegger og tak reduserer energibehovet til belysning inne i bygget.
Taket er dekket med sedum. Det skal ikke bare myke opp et hardt ytre med mye glass, men også fordrøye regnvann, binde svevestøv og bidra til økt biologisk mangfold i nabolaget.
.jpg)
– Det er flott at vi fikk til å bygge et så stort næringsbygg i tre her i Norge. Det er tidligere bare blitt gjort i Mellom-Europa. Blant annet fikk vi erstattet tradisjonelle stålforsterkninger med forsterkninger og dybler i bøk. Nå har vi bygget lokal kompetanse i Stavanger-regionen for å bygge store trebygg, sier Undheim.
Finansparken ligger på ei triangelformet tomt i Bjergsted, like nord for sentrum av Stavanger. Her var det tidligere en parkeringsplass. Bygget rager sju etasjer over bakken mot nord. Mot sør skråner bygget ned mot den gamle trehusbebyggelsen.
.jpg)
Underetasjene er i betong, mens de sju etasjene over bakken har bærende konstruksjoner i tre. Søyler og dragere i 1. etasje, der belastningen er størst, er i limtre av bøk. Fra 2. etasje og oppover er både søyler og dragere av norsk gran, men dragerne har forsterkninger i bøk der de er slisset inn på søylene. Knutepunktene sammenføyes med fire dybler (treplugger) av laminert bøk. Himlingen er av ask.
Nøye planlegging
Finansparken møtte få problemer etter byggestart 1. november 2016. Det var plassmangelen som ble den største utfordringen. Søyler og dragere ble montert på bakken før det ble plassert på korrekt sted oppe i etasjene. Det samme gjaldt de monumentale trappene som dominerer atriet i midten av bygget.
Atriet, med glasstak over, er hjertet i bygget. Nederst er det kantine, en liten kafé, samt uformelle møtesteder. Oppover i etasjene vender arbeidsplassene ut mot veien, mens sosiale områder vender inn mot atriet. Trappeganger, heis, toalett, møte- og stillerom skjermer arbeidsplassene fra det sosiale atriet. Ingen har egne arbeidsplasser, man setter seg der det er ledig.
Tre binder mer CO2 enn betong. Bankens egne beregninger viser at mens Finansparkens 1650 tonn med trevirke binder 2750 tonn CO2, vil de 15.000 tonnene med betong kun binde 600 tonn CO2.
– Samtidig står produksjon av sement for store globale CO2-utslipp, mens tilveksten av skog i Norge er større enn avvirkningen, sier arkitekt Njål Undheim fra arkitektkontoret Helen & Hard, som sammen med arkitektkontoret SAAHA, står bak byggets arkitektur.
.jpg)
