Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
– Det brukes enormt med penger på e-helse, milliardene flyr, sukker informatikkprofessor Bendik Bygstad.
For det er ikke det at ikke sykehusene vil oppgradere eller bytte ut de tunge IT-systemene fra 70-tallet og utvikle lavterskel-IT for helsepersonell og pasienter. Det går bare enormt tregt, selv om man bruker store ressurser.
Noe av problemet er at det ofte handler om et stort antall systemer som ikke snakker med hverandre og som har vært rettet mot ulike brukere. Det blir en silotankegang – hvor for eksempel pasientjournaler og røntgenbilder håndteres med ulike teknologier.
Henger ikke sammen
– Problemet er at de store datasystemene har en kompleks arkitektur, det er svært krevende å få dem til å henge sammen. Ofte er det mer effektivt å sende røntgenbilder i taxi enn å få dem overført elektronisk, sier Bygstad.
Han mener at selv om det tar tid å utvikle og få «tungvekt-IT»-systemene i helsesektoren, er det ikke nødvendigvis like krevende å få dem til å spille sammen med såkalt «lettvekt-IT».
Mobiler og dingser
Lettvekt-IT er pasientnære helse-IT-systemer på mobiltelefoner, informasjonspaneler, sensorer, nettbrett og andre dingser. Det handler om rask innovasjon, umiddelbar nytte og rimelig teknologi. Eksempler kan være utsending av SMS'er til pasienter, at man sjekker inn selv på sykehuset, betaling med Vipps, informasjonstavler til publikum. Her går utviklingen lynraskt.
.jpg)
Tungvekt-IT er de tunge datasystemene på sykehusene, som blant annet håndterer journaler, laboratorieresultater, røntgenbilder og andre sensitive data.
To hastigheter i IT-utvikling
– Tungvekt-IT er krevende og vil ofte ta tid å utvikle. Men man kan oppnå mye raskt med mindre ressurser ved å utvikle lettvekt-IT i takt med den teknologiske utviklingen ellers – til glede både for pasienter og helsepersonell. Mye av dette involverer i liten grad kjernen i de tunge systemene. Det handler om å jobbe med to hastigheter innen IT-utvikling.
Bygstad leder forskningsprosjektet FIGI. Det handler om å utvikle enkel interaksjon med tungvekt-IT-systemene uten å involvere mer enn det aller nødvendigste. Men som likevel gjør at man kan ta i bruk moderne teknologi.
I tillegg til UiO har Helse Sør-Øst: Regional integrasjonsløsning, MediCloud, Sunnaas sykehus, Sykehuset Østfold og Högskolan i Halmstad deltatt.
Innovativt sykehus
Denne tankegangen er satt i system ved det hypermoderne Sykehuset Østfold. Sykehuset er nesten papirløst. Informasjon spres gjennom en rekke elektroniske paneler, som informerer pasienter og utdanner medarbeidere.
Robuste katastrofeplaner opprettholder driften om systemene svikter, enkel administrasjon av medisiner og ubetjente roboter som frakter utstyr er nyutviklinger.
Sykehuset er høyt rangert av Himss, som er en organisasjon som vurderer og graderer de kliniske IT-systemene til europeiske sykehus.
– Himss gir Sykehuset Østfold 6 av 7 mulig poeng. Det er det eneste sykehuset i hele Norden så har oppnådd slik rating. Det gir legitimitet. Vi håper andre sykehus kan lære av Sykehuset i Østfold, som har en svært dyktig IT-avdeling. Vi har utviklet kunnskap om dette på UiO som også andre aktører i helsevesenet kan dra nytte av, sier Bygstad.
Han påpeker at også et sykehus i Halmstad i Sverige har innført lignende løsninger.
«Alle» snakker om digitalisering
Bygstad har jobbet med digitalisering i en årrekke. Begrepet er blitt en skikkelig hype de siste årene.
Mange synes det er vanskelig å få tak på hva digitalisering egentlig er. Foto: Colourbox
På mediesøketjenesten Retriever/Atekst ble ordet digitalisering nevnt 4575 ganger i 2014. I 2017 ble det nevnt hele 30.532 ganger - det vil si nærmere syv ganger oftere på tre år!
Men hva er digitalisering? Wikipedia sier at «begrepet digitalisering brukes om konvertering av analoge data til digitale, men også om innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet».
– Hva tenker du om begrepet?
– Folk har svært ulike oppfatninger av hva det er. Noen tenker på det som problemer de har med programvaren som er på PC'en, mens andre tenker på det som verktøy for å nå FNs bærekraftsmål. Digitalisering kan virke som en hype, men det vil angå hele samfunnet og vil gi kjempegevinster. Det vil i enda større grad fremover endre måten vi arbeider og lever på, sier han.
Norwegians digitale innovasjon
Som eksempel på en vellykket digitalisering peker han på beslutningene som Bjørn Kjos og Norwegian gjorde i 2003. Han mener digital innovasjon var en viktig faktor som revolusjonerte flytrafikken og gjorde det norske flyselskapet til den giganten det er i dag.
– Norwegian innførte raskt systemer hvor folk kunne bestille flybilletter på nett. Og de var for eksempel de første i Europa til å ta i bruk strekkoder for innsjekking. Mens SAS hadde 600 ansatte i IT-avdelingen, var det kun 15 personer hos Norwegian, sier Bygstad, som også er primus motor for det ferske og svært populære digøk-studiet som skal forene næringsliv, økonomi og digitalisering.
– Vi har fått veldig dyktige studenter til programmet og bygger nå opp et miljø rundt dette.
Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
