NRK- og tidligere Klassekampen-journalist Bo Brekke var debattleder og tok utgangspunkt i Telenors investeringer i mediebedrifter da han dro i gang
debatten "Hvem skal eie journalistene?".
Blant skeptikerne til Telenor var sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv, og fungerende leder for Kulturkomitéen på Stortinget, Aagot Valle.
Djuve fokuserte spesielt på Telenors inntreden i et av Norges største medieselskap, A-pressen, der Telenor Bredbåndstjenester har investert.
- Dette anser jeg ikke som en spesielt smart investering. Hvorfor må man på død og liv eie dette innholdet for å skaffe seg det? Det skaper masse potensielle konflikter, sa Djuve som mente at i tilfelle teleselskapet burde investere i noe, så måtte det det være majoritetseierskap, i realiteten alt eller ingenting.
Deleierskap vil for eksempel gjøre A-pressen mindre interessant som eierpartner for konkurrenter som Orkla og Schibsted, hevdet Djuve.
Det ferskeste eksempelet på Telenors omstridte inntredener, har vært da Schibsted annonserte at de skulle selge sin eierpost på rundt 33 prosent i TV 2. Da ble Telenor lansert som en av interessentene, men selskapet investerte heller i et lite investeringsselskap som eier 16 aksjer i TV 2.
Debattleder Brekke hadde på forhånd referert til en undersøkelse gjort blant medlemmene i Norsk Journalistlag (NJ), der de fleste var skeptiske til Telenor som eier.
- NJ har ropt varsku om denne utviklingen, sa han.
Strategidirektør Erik Nord forklarte Telenors innholdsinvesteringer med at i forbindelse med utviklingen av bredbåndsnett, er selskapet opptatt av å fylle det med fornuftig innhold.
- Det er mangel på ekte bredbåndstjenester. Vi ser oss i stand til å få denne industrien i gang ved å gå inn med risikokapital, dette har vært relativt gjennomtenkt fra vår side. Siden vi sitter så nær teknologien må vi spille en aktiv rolle. Markedet kunne ha blomstret på egen hånd, men det gjør det dessverre ikke, forklarte han.
SVs Aagot Valle er skeptisk til denne formen for maktkonsentrasjon gjennom vertikale eierskap og mente det er svært viktig å skille mellom nett og innhold.
- I de elektroniske programguidene, blir kopling mellom nett og innhold viktig. Det vil styre hvem som kommer høyest opp i hierarkiet i de nye mediene. Det er naivt å tro at teleselskap gjør dette med annet for øye enn å tjene penger på interaktive tjenester, mente hun og slo et slag for lokal TV.
Djuve understreket viktigheten av å ha gode eiere.
- Med Telenor som eier blir det lett å hevde at journalistene selger tellerskritt. I år ser vi at vi (Dagens Næringsliv - red.anm) overinvesterte på Internett ifjor, og taper penger. Hadde vi hatt Telenor på eiersiden som 30 prosent eier, hadde vi sikkert investert og tapt mer. Det hadde muligens gavnet Telenor, men ikke bedriften eller de øvrige 70 prosent av aksjonærene.
Djuve mener at de beste investorene er de som foretar investeringer ut fra ønsket om høyest mulig avkastning, ikke fra ønsket om nytt innhold, idealistiske mål eller syn på eierskap.
Tidligere leder for DNs Etter Børs seksjon, redaksjonssjef Bjørgulv Braanen i Klassekampen, sa seg uenig i at det spiller en rolle om man har utenlandske eller norske eiere - gode eller dårlige.
- Hovedspørsmålet er ikke hvem som eier mediene. Vi må heller forsvare et spredt eierskap - det som kan bidra til mangfold i mediene. Hadde Schibsted
eid hele TV 2, hadde det vært mye større sjanse for at Big Brother hadde blitt vist på TV 2, mente han og fortsatte:
- Vi må hindre monopoliseringen av mediene. Det er uinteressant om Fred. Olsen (eier av Norges Handels - og Sjøfartstidene som igjen eier DN - red.anm.) er en bedre eier enn Nagell-Erichsen (hovedeier i Schibsted - red.anm.). Vi må ikke rate eierne mot hverandre, men sikre eiermangfold gjennom offentlige reguleringer.
Braanen tviler på at konkurranselovgivningen er tilstrekkelig for å hindre at A-pressen og Orkla slår seg sammen for å monopolisere markedet for regionale og lokale aviser.
Eierskapstilsynets direktør Sigve Gramstad fulgte opp Braanens klare meldinger:
- Det å skille mellom gode og dårlige eiere er bare tull. At televerket kjøper seg inn i A-pressen på det grunnlag de oppgir er greit nok. Eierskapsloven skiller ikke mellom ulike typer eiere, Rimi-Hagen er like god som Telenor, Bonnier eller andre, mente han og sa at man heller burde se på den økende kommersialiseringen av innholdet.
- Tidligere var inntektene middel for å produsere et innhold. Nå er innholdet middelet for å tjene penger, sa han.
Tidligere på onsdagen hadde Ellen Horn informert medieforsamlingen at regjeringen aktet å gjennomføre en liberalisering av eierskapsbegrensningene i Norge. Per i dag er kan for eksempel Schibsted ikke eie mer enn en tredel av TV 2.
