Om vi ikke kjapt får kontroll på livsviktig helse-, transport, og samfunsinfrastruktur står vi overfor et dommedags-scenario, mener internasjonale sikkerhetseksperter.
– Jeg tror at det neste Pearl Harbor kommer til å bli et kyberangrep, argumenterte sjef Tarah Wheeler i Red Queen Technologies under en debatt på OECDs årlige forum i Paris i forrige uke.
– Jeg tror det mest skremmende kyberangrepet kommer til å få et eget navn. Jeg tror det kommer til å bli langt verre enn hva vi kan se for oss, sier hun ifølge CNBC.
Elendig beskyttelse
Wheeler viser blant annet til at amerikansk helseteknologi er sikret med eldgammel og falleferdig sikkerhetsinfrastruktur.
I Norge står det ikke så mye bedre til, har flere hendelser det siste året vist.
Amerikaneren er nå redd for det skal skje et kyberangrep mot blant annet luftfartsindustrien der hvor menneskeliv kan gå tapt.
Hull lever 20 år etter de ble oppdaget
– Det er helt uunngåelig å unngå disse angrepene når sikkerhetssvakheter som ble avdekket for 10, 15 og 20 år siden fortsatt lever i beste velgående, sier Wheeler.
Hun er ikke den enste:
I sårbarhetsanalysen til World Economic Forum kommer det frem at kyberangrep mot viktig infrastruktur, vurderes som den aller største menneskeskapte trusselen mot samfunnet vårt de neste fem årene.
Bare slått av naturkatastrofer og ekstremvær.
Kyberangrep er en pandemi
– Angripere kan ta ned systemene, som holder samfunnet som vi kjenner det i dag, i gang, konstateres det i rapporten.
Videre pekes det på at kritisk infrastruktur som rensesystemer for drikkevann er potensielle mål for angripere.
– Vi må tenke på kyberangrep som en pandemi, sier tidligere NATO-admiral James Stavridis til CNBC.
Samfunnets sårbarhet for kyberkriminalitet blir stadig større.
Gigantisk kunnskapsgap
Derfor er det også et skrikende behov for å utdanne og trene opp sikkerhetspersonell raskt. Det er spådd at gapet etter sikkerhetsfolk i årene som kommer, bare vil fortsette å øke.
På verdensbasis er det snakk om at vi vil mangle over én million mennesker med sikkerhetskompetanse innen utgangen av 2032.
– Vi må faktisk ha flere nordmenn som går de tunge veiene, sa statsministere Erna Solberg på Insight-konferansen i forrige uke.
På universitetsnivå er det et sikkerhetsmiljø, men Solberg mener kunnskapen der representeres i høy grad av utlendinger.
Videre mener hun at norske studenter som skal jobbe i Norge burde vært bedre representert.
Må utdanne flere
– Det er viktig at mange flere unge tar den tunge realfagsveien i årene som kommer.
Fordi politiske prosesser tar tid, understreket Solberg at politikerne må stå for rammeverk, heller enn konkrete teknologiske løsninger.
Håkon Haugli i Abelia mener at man ved å innføre økonomiske incentiver for at utdanningsinstitusjonene skal utdanne kandidater som samfunnet har behov for.
Da vil vi kunne heve kompetansen i Norge, mener han.
– Det er allerede fire år siden regjeringen fikk en rapport som viste at vi styrer mot et massivt underskudd på IKT-kompetanse i Norge. I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030.
Abelia: – Vi har et stort gap
– Det er et problem for IKT-næringen, men rammer hele bredden av norsk næringsliv og offentlig sektor. Vi har også et stort gap innen datasikkerhet, noe som er kritisk for et digitalisert land som Norge, sa Haugli til digi.no i mars.
– Det vil fortsatt være viktig med kandidater innen samfunnsfag, humaniora og estetiske fag, men det blir stadig viktigere med tverrfaglighet for å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer.
– Derfor kan vi ikke ha vanntette skott mellom utdanningsløpene. Vi kommer fortsatt til å trenge sosialantropologer og filosofer, men det vil være en klar fordel om de også har teknologisk kompetanse, argumenterte Haugli.
– I alle profesjonsfag vil digitale ferdigheter bli viktigere, og økonomer og jurister må vite mer om sikkerhet generelt, og datasikkerhet spesielt, sa Haugli til digi.no.
