Lange nettadresser er lite egnet for mikrobloggingplattformer som Twitter eller Identi.ca, og slike nettjenester har det derfor med å krympe dem.
En hel skog av ulike krympeløsninger har vokst frem, som bit.ly, tinyurl.com eller i1.no. Alle leverer de akkurat det de lover; en kortere URL. Baksiden av medaljen er at den egentlige nettadressen samtidig skjules.
Tinyurl skryter selv av å levere minst to milliarder slike snarveier til besøkende hver måned.
Veksten i bruken av krympede adresser brukt i spam har økt voldsomt den siste tiden, hvis vi skal tro rapporter fra MessageLabs, et underbruk av sikkerhetsselskapet Symantec.
Det meldes om at minst to prosent av all søppelpost nå maskerer nettadresser ved hjelp av slike tjenester.
To prosent blir mye når vi legger til grunn at det i fjor ble sendt 350 milliarder spammeldinger over internett.
Ifølge selskapet er hensikten å unngå mottiltak mot spam, som svartelisting av domenenavn kjent for spamming. Samtidig blir det vanskelig eller umulig å avdekke åpenbart mistenkelige domener, som mange brukere normalt ville unngått, for eksempel russiske eller kinesiske adresser.
Kulturen med å videresende meldinger til eget nettverk av venner på sosiale nettsteder, ofte uten å klikke på lenkene selv engang, vil ventelig føre til en ytterligere bruk i tiden fremover. Det sier antispam-tekniker Matt Sergeant ved MessageLabs til New York Times.
- Hele tillitsmodellen ved deling av lenker er ødelagt. Du kan ikke stole på noen URL-er som deles via sosiale nettsteder, advarer han.
Les også:
- [10.08.2009] «tr.im» har krympet sin siste URL
- [17.07.2009] En av åtte klikker på spam
- [08.06.2009] Vil gjøre store penger på korte nettadresser
- [22.12.2008] Her er snarveien med flere utganger
- [15.08.2008] Slik krymper du nettadresser
