De ansatte i Aetat har opplevd et enormt press i jobben i et år hvor arbeidsledigheten har økt sterkt, ikke minst innen IKT.
Stadig flere tidligere arbeidstakere innen en nedadgående IKT-bransje har måttet melde seg på arbeidskontorene og hevet trygd det siste året.
Dagbladet skrev i sommer om at Aetat måtte ta i bruk gammeldagse sjekkhefter for å komme à jour med utbetaling av dagpenger. Årsaken til kaoset var innføring av et nytt datasystem som ikke fungerte. Resultatet ble at ledige må vente i uker og måneder på utbetalinger.
Stresset og problemene har ført til at sykefraværet i etaten er på ti prosent, noe som er høyest i statforvaltningen. Dagbladet skrev at de ansatte i etaten er slitne etter flere års omlegging, eksperimentering, sjefsskifter og beinhard slanking.
Etaten har fjernet 1000 stillinger på fem år og satt med 3500 årsverk i fjor.
Men nå vil arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman ruste opp organisasjonen.
- Styrking av Aetat er en forutsetning for å lykkes med regjeringens strategi for å stimulere arbeidssøkere til å komme raskt i jobb og styrke kvaliteten på tjenestene overfor den enkelte arbeidssøker, sier han i en pressemelding i forbindelse med dagens offentligjøring av Statbudsjettet for 2003.
Oppfølging av mottakere av dagpenger og attføringspenger er høyt prioritert, samt regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. For ytterligere å styrke denne oppfølgingen vil personellressurser fra andre deler av virksomheten i Aetat bli frigjort gjennom forenkling og effektivisering.
- Aetat spiller en avgjørende rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Etaten har som hovedoppgave, gjennom personlig oppfølging og organiserte arbeidsmarkedstiltak, å kvalifisere og hjelpe arbeidssøkere ut i ledige jobber. Samtidig skal etaten sørge for at økonomisk støtte, i form av dagpenger og attføringsytelser, blir raskt og korrekt utbetalt, understreker Norman.
Les mer om Statbudsjettet 2003:
