For mindre enn ett år siden satte Aftenpostens økonomiseksjon i gang en egen spalte redaksjonen kalte 'Unoterte'.
Sammen med en oversikt over norske selskap i gråmarkedet (selskap som ikke er børsnoterte, men som likevel har omsetninger i aksjen), har morgenavisen daglig hatt en rapport med bevegelser på eiersiden i selskapene og verdiene på aksjene.
Nå er det slutt.
"Som det fremgår av dagens børskommentar (side 26) har omsetningen og antall transaksjoner i det såkalte gråmarkedet nesten tørket helt inn de siste månedene. Av den grunn vil det være mindre behov for en daglig kommentar", skriver Aftenposten i mandagens morgenutgave.
- Det er i perioder så langt mellom omsetningen at det blir ubalanse i dekningen vår hvis vi skal ha en daglig kommentar. Denne spalten vil komme tilbake hvis markedet tar seg opp, sier Ola Storeng som er ansvarlig for økonomiseksjonen i Aftenposten.
Aftenposten startet med spalten da det unoterte markedet var på full fart nedover, etter en overprising og overetablering i 1999 og begynnelsen av år 2000. Storeng bekrefter da også at spalten kom i stand i kjølvannet av det kommersielle netthysteriet som feide over Norge, USA og resten av den vestlige verden.
- En viktig komponent i forklaringen på at dette ble en del av den daglige dekningen, var internettaksjene i det unoterte markedet. En del av aktiviteten var knyttet til nettselskaper som hentet inn kapital. Det fantes absolutt et gråmarked før Internett, men nettet forsterket betydningen av gråmarkedet, mener Storeng.
Han understreker imidlertid at de på ingen måte har gitt opp dekningen av små og mellomstore unoterte selskaper.
- Børsnoterte selskap dekker på langt nær hele den norske økonomien. I det unoterte markedet finner vi ofte den mest spennende og dynamiske delen av økonomien. Vi er fortsatt svært opptatt av gråmarkedet og kommer stadig til å bringe nyheter om interessant selskaper, hevder han.
iMarkedet er kanskje det unoterte selskapet som bør være mest lei seg for at kommentaren faller bort. Aftenposten har til tider kun brukt den næringlivsrettede nettavisen som kilde når de har skrevet unotert-spalten.
Ansvarlig redaktør Are Slettan i iMarkedet ler da også når vi nevner dette for ham.
- Ja, vi har til tider lurt på om vi skulle ha sendt dem en faktura for å kreve godtgjørelse for frilans-arbeid, sier han.
- Det kan jo være et kjøpssignal på gråmarkedsselskap når Aftenposten nå dropper spalten sin, men egentlig er de vel litt sent ute. Markedet har vært knusktørt i over et halvt år, nå begynner det faktisk å bli litt mer liv. Det kan du se på Finansavisens OTC-indeks som i løpet av høsten har beveget seg noe oppover igjen, sier han.
Tar du en titt på både Finansavisen og Aftenposten, er imidlertid meldingen at bildet stadig er bekmørkt og har vært det i flere måneder. Finansavisen, der Slettan tidligere har vært redaktør, publiserer sin egen unotert-kommentar og skriver i lørdagens utgave:
"Ørkentilstanden ser ikke ut til å gi seg i gråmarkedet. Ekstremt lave volum og lite action har preget OTC-listen i flere måneder".
Slettan tror ikke på noen ordentlig lysning før det kommer en skikkelig oppgang på Oslo Børs.
- I kjølvannet av at selskapene på Oslo Børs blir for dyre, hopper det alltid investorer over i gråmarkedet.
Han minner om at det ikke er mer enn tre år siden forrige nedtur, da Asia-krisen raste på sitt verste. Slettan tror på at en ny bølge vil komme hvor 'historieløse' investorer vil glemme feilinvesteringene de gjorde forrige gang.
- Jeg tror på en ny bølge av optimistiske investorer. Men om oppgangen vil komme innen 3G mobil eller genteknologi, vet jeg ikke. Det som er symptomatisk, er pyramidespill-tendensene i det norske gråmarkedet. Man burde selvfølgelig ha lært av historikken, men det er nå en gang slik at enten tar frykten overhånd i markedet eller så gjør grådigheten det, mener han.
Men om en ny bølge vil gjøre at Aftenposten plukker opp unotert-kommentaren igjen?
- Hvis det er opp til journalistene i Aftenposten, tror jeg ikke den kommer tilbake. Jeg tror de ser på den som et ork å skrive den, sier Slettan med en latter.
