– Snart er vi tilbake til slik det var under romertiden. Men denne gangen er det ikke slavene som gjør jobben slik at vi borgere kan få slippe. Det er maskiner. Maskiner og programvare basert på kunstig intelligens.
Det er utviklingssjef Tommi Mäkinen i Tata Consulting Services (TCS) på vegne av det indiskbaserte selskapet hans, som har slike visjoner om fremtiden.
Ifølge ham er det ikke så lenge igjen heller. TCS har allerede lansert den første programvaren basert på det han kaller AI-basert robotisering som gjør ting som knapt har vært mulig før. Og dette er bare begynnelsen skal vi tro ham.
Femte trend
Mange snakker om at utviklingen innen IT drives av fire store trender: big data og analyse, nettsky, sosiale media og mobilitet. TSC har lagt til en femte trend: robotikk og kunstig intelligens. Den står ikke på egne ben, men utnytter de enorme datamengdene som høstes på en måte som ikke vanlig analyse gjør. Konsekvensene kan bli formidable.
Gevinstene kan komme i større grad enn mange er fornøyd med. AI vil, som mange har spådd i tiår, automatisere oppgaver på et nytt nivå. Det betyr bortfall av arbeidsplasser.
Hvorfor betale dyre folk for å gjøre oppgaver som kunstig intelligens kan gjøre med høyere kvalitet på brøkdelen av tiden?
Den nye mellomvaren
TCS ser for seg AI som et nytt lag mellom mennesker og data. En slags mellomvare.
– Ta noe så enkelt som behandling av ordre. I dag er mye automatisert, men det er fremdeles et område som krever betydelig manuell behandling. Dette er et felt som egner seg godt for programvarebaserte roboter. De kan lære jobben ved å følge med på hvordan mennesker gjør det og etterape det. Et annet område vi kaller neural automasjon er beslektet med dette, og her har Amazon gått i bresjen. I stedet for at kunder snakker med mennesker er det programvarebaserte roboter som står for kundedialogen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Mer intelligent
TCS har bygget et system som bruker mange av de samme prinsippene og bruker dem på drift av IT-infrastruktur i bedrifter. Ignio som systemet heter, er det de kaller et system for neural automasjon. Altså noe som likner på tankevirksomhet.
Systemet kan selv oppdage og finne ut hvordan selskapets IT-struktur er skrudd sammen. Det er ingen enkel jobb, for slik informasjon er stort sett veldig spredt rundt om i bedriften og ulike systemer. Er det noe systemet ikke skjønner spør det menneskene som kan det om hjelp.
Ignio er adaptivt nok til å ikke forlange at informasjonen presenteres på en standardisert måte. Når programvaren får tilgang til IT-systemet tilpasser den seg det aktuelle miljøet.
— Måten Ignio virker på er inspirert av hvordan hjernen jobber. Systemet har evnen til å bryte ned store oppgaver til mange små og behandle dem, så og si i sanntid, Det er et grunnlag for å sette sammen et svar på den komplekse problemstillingen. Systemet kjenner konteksten det jobber med, og kan på den måten forutse situasjoner som kan oppstå. Dessuten er Ignio fleksibelt nok til å til tillate endringer og det er feiltolerant. Derfor kan vi si at det er intelligent og svært godt egnet når IT skal skaleres opp, sier han.
Utfordrer IT-avdelingen
IT i større bedrifter krever enorm oversikt. Mye mer enn et menneske kan håndtere. Derfor blir de ulike fagområder gjerne håndtert av eksperter hvert på sitt felt. Når det oppstår problemer, eller man skal etablere prosjekter, kommer gjerne alle de kloke IT-hodene sammen og diskuterer seg fram til løsninger.
– Et typisk eksempel er når man har problemer med IT-infrastrukturen etter hvert som omsetningen øker. Det kan ta både to og tre uker å diskutere seg frem til en løsning. Slik er det ikke med Ignio. Det finner alle flaskehalsene og kommer med forslag til hva som trengs av tiltak for å skalere opp kapasiteten på to-tre timer. Da har det til og med innhentet priser på utstyret som må anskaffes, sier han.
En av effektene fra slike AI-baserte systemer er at det fjerner menneskelig feil som gjøres hele tiden. Dessuten jobber systemet kontinuerlig i motsetning til beslutninger folk tar og som er basert på et mye mer statisk materiale.
Ikke som andre
Mäkinen peker på at det er en stor forskjell mellom ulike intelligente datasystemer, som er lansert de siste årene og Ignio.
– De fleste slike er først og fremst intelligente rammeverk, som må fylles med kunnskap. Det kan ta et år eller mer. I motsetning har Ignio kunnskap allerede ved installasjonen og det er enkelt å lagge til nye kunnskapsmoduler. Det trenger bare fire til seks uker før det kan begynne å jobbe. Mange slike systemer er beregnet på å gi intelligente og gjennomtenkte svar, men Ignio tar skrittet videre. Det kan handle ut fra konklusjonene det trekker.
Erstatter mennesker
Ignio kan også brukes som en slags superintelligent brannmur som overvåker og forhindrer feil som ofte stammer fra mennesker. Men Mäkinen tror dette og liknende systemer vil få anvendelse langt ut over det det har i starten.
– Innføringen av AI og robotisering kommer til å påvirke svært mange bransjer og endre, eller til og med fjerne, mange av de arbeidsoppgavene som i dag utføres av mennesker. Vi har bare så vidt startet, sier han.
Opphaussing og virkelighet
Gartner har laget en av deres hypekurver hvor de plukker fra hverandre alle trendene og teknologiene innen feltet smarte maskiner. Og de er det mange av. Felles for dem er at de aller fleste har mange år igjen før det blir produktive løsninger. Men på noen felter skjer det mye og det er løsninger tilgjengelige.
Bedrifter med visjoner vil kunne få glede av smarte maskiner før teknologiene når det Gartner definerer som produktivitetsplatået, sier Gartneranalytikerne Kenneth F. Brant og Tom Austin.
Austin ser for seg en ny tidsalder drevet av smarte maskiner som nå kan få et stort gjennombrudd etter at man har opplevet tiår med brutte løfter.
I en fersk rapport fra 4. desember i år skriver tre andre av Gartners analytikere at det gamle forholdet mellom mennesker og maskiner er i rask endring. En lang rekke såkalte smarte maskiner, inklusive de som har en slags kognitiv intelligens, er tilgjengelig i markedet. Slike vil gi oss helt nye muligheter og forretningsmodeller baserte på det de kaller algoritmiske forretningsmuligheter.
Slike løsninger kommer fra svært mange selskaper. Gartner har talt opp mer enn 2.500 selskaper som arbeider med maskinintelligens innen forretning og IT og det er mer enn 35 store tjenesteselskaper som investerer i utviklingen av «virtuell arbeidskraft» basert på slik teknologi.
