På julaften kunngjorde den britiske dronningen at Alan Turing (1912–1954) er benådet. Turing var matematiker og kryptograf. Han betraktes som informatikkens far og som pioner innen kunstig intelligens. Hans arbeid med å knekke tysk kryptografi under annen verdenskrig burde gjort ham til folkehelt, men innsatsen ble først kjent på 1970-tallet.
Homofili var forbudt i England og Wales fram til 1967 – i Skottland fram til 1980, i Nord-Irland fram til 1982.
I 1952 ble Turing stilt for retten og dømt for homofili. Han slapp fengsel ved å gå med på å la seg behandle med syntetisk østrogen, såkalt «kjemisk kastrasjon». Behandlingen gjorde ham impotent. Dommen førte til at han mistet sikkerhetsklareringen og jobben i etterretningstjenesten GHCQ. Han ble funnet død i sin leilighet i 1954. Etterforskningen konkluderte med selvmord.
Det gikk etter hvert opp for stadig flere at behandlingen av Turing var en skandale.
I 2009 utstedte den britiske statsministeren Gordon Brown en offisiell erklæring der regjeringen ba om unnskyldning for den «grusomheten» Turing ble utsatt for.
I 2012 skulle hundreårsdagen for Turings fødsel markeres: Det utløste en kampanje for at unnskyldningen skulle utvides med en benådning. Cameron-regjeringen nektet, under henvisning til at Turing ble dømt etter sin tids gjeldende lov, og at det er bred enighet om å akseptere fortidens domfellinger selv om disse i ettertid framstår som urimelige.
Regjeringens holdning utløste et eget benådningsinitiativ i parlamentet og satte fart i en internettkampanje, med støtte fra Stephen Hawking og andre forskere. Parlamentarikere argumenterte åpent med at Turing måtte få særbehandling fordi han var en helt (se Parliamentary bill launched for Alan Turing pardon).
Internettkampanjen fikk etter hvert over 37 000 underskrifter.
Presset førte til at regjeringen valgte å be dronningen utstede en kongelig benådning («Royal Prerogative of Mercy») framfor å la saken stemmes over i parlamentet.
Benådningen ble altså kunngjort julaften.
The Guardian skriver at det normalt skal ligge to kriterier til grunn for denne typen kongelig benådning: Personen skal være uskyldig, og en av vedkommendes nærmeste skal ha framsatt en begjæring.
I Turings tilfelle tilfredsstilles ingen av disse kriteriene.
Anslagsvis 75 000 menn ble dømt for den samme forbrytelsen og fikk sine liv ødelagt. Av disse er bare Turing benådet.
Turings biograf, matematiker Andrew Hodges (se Alan Turing: the enigma) sier til The Guardian at benådningen antyder en holdning om at spesielt verdifulle individer skal heves over loven.
Han sier til at det hadde vært langt viktigere å ære Turing gjennom å frigjøre dokumenter om Turings hemmelige arbeid for etterretningstjenesten under annen verdenskrig, noe regjeringen hittil har nektet.
Lord Sharkey, som fremmet benådningsforslaget i House of Lords, sier til avisen at han nå akter å gå videre, med tanke på å oppnå en tilsvarende benådning for alle som ble dømt for homofili.
