Det er gode tider hos det for ordens skyld fiktive selskapet Simtec i Texas, og interne sikkerhetsrutiner er slappe. Plutselig, over en helg, havner 4000 feilkonfigurerte maskiner hos feil kunder, og en rolig telefonstemme truer med enda verre ting dersom han ikke får utbetalt en million dollar. Bedriften nekter å betale, og problemene tårner seg opp trass i at et rådyrt sikkerhetsfirma innkalles for å ordne opp. Filer blir borte på klientmaskiner, servere går i stå, og det viser seg at tapestasjonenes periodiske surring ikke har dreid seg om rutinemessig sikkerhetskopiering, men om gjentatt reformatering av tomme kassetter. Etter hvert blir det skremmende tydelig at fienden må ha utmerkede interne kontakter og disponerer et variert forbryternettverk der de mest snuskede elementene ikke viker tilbake for rå vold. Selv når fiendens nettverk begynner å rakne er det en blanding av tradisjonell etterforskning, datakunnskap og ikke minst menneskekunnskap som til slutt fører til en oppklaring og en vellykket redningsaksjon - i siste liten før 400.000 maskiner ute hos kundene ødelegges av en dato-utløst trojansk hest.
Romanen står på egne bein som engasjerende thriller. I tillegg fungerer den utmerket som folkeopplysning. Teknologisk sjargong er holdt på et minimumsnivå. Noe av poenget med boka er at datasikkerhet egentlig dreier seg om jordnære rutiner som IT-folk oftest ikke greier å begrunne skikkelig. I krisesituasjonen på Simtec tvinges de til å uttrykke seg slik at folk forstår. Boka inneholder mange dialoger som er informative og pedagogiske og som også glir godt inn i handlingen. Samtidig avsløres hvor sårbar en bedrift blir på grunn av uvitenhet og slurv hos de ansatte - og ikke minst, hos ledelsen.
Litterært sett har boka mer til felles med Tom Clancy enn med William Faulkner. Det er mer stemning enn personlighet i fortellingen, og mer tempo enn psykologi. Men persongalleriet er ikke så stereotypt som man kunne fryktet, og psykologien er noen ganger en positiv overraskelse. Og stemningen og tempoet er etter mitt skjønn utmerket.
Oversettelsen er en positiv overraskelse, Torgrim Eggen har grep på norsk dataspråk, og dialogene er troverdig gjengitt med den rette balansen - det er jo ingen grunn til å overfornorske slik at leseren risikerer å glemme at det dreier seg om amerikanere. Jeg stusset litt på å "inventere" et lager, men det står jo i fremmedordboka. "Camcorder" burde derimot vært gjengitt som videokamera. Og bilen i første kapittel, som støter på et fortau i midtrabatten på en åtte-felts motorvei - er det forfatterens eller oversetterens glipp?
Det siste er pirk. Jeg likte boka, og jeg anbefaler den videre. En utmerket gave fra IT-avdelingen til styret, som forberedelse på et krav om større engasjement i målrettede sikkerhetstiltak.
Anmeldelse av: Duane Franklet: digit@l død, J. M. Stenersens Forlag AS, 1998, 442 sider.
