Internasjonale avisledere spår at alle nettaviser vil ta seg betalt for sine tjenester innen fem år. Det viser en undersøkelse utført blant 400 internasjonale aviser av Innovation International Media Consulting Group på oppdrag av World Association of Newspapers (WAN).
Det skriver Dagspressen som gis ut av Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
Halvparten av disse mener de vil begynne å ta betaling for besøk på nettet innen ett år, mens seks av syv ledere mener det vil skje innen fem år, skriver Dagspressen. Det går ikke frem av undersøkelsen hvor omfattende denne stengingen vil være - om det for eksempel inkluderer salg av nyheter.
Fagsjef for Internett i MBL, Geir Engen, sier han ikke har studert undersøkelsen i detalj, men tviler på at alle aktører vil ta seg betalt for generelt innhold de nærmeste årene.
- Det vil nok bli betaling for en eller annen form for innhold. Jeg har ingen tro på en generell lukking av åpne nyhetstjenester, men det blir hele tiden avveining hva man kan ta seg betalt for, sier Engen
Undersøkelsen fra WAN viser at de aviser som tar seg betalt, gjør dette bare på visse tjenester. Få aviser har inntil nå benyttet seg av mulighetene for å utvikle og få inntekter for e-handel. Undersøkelsen viser også at webaviser drives med meget små budsjetter.
Engen, som fungerer som koordinator mot Nettforum (tidligere Innholdsnett) - organisasjonen blant annet koordinerer betaling for nettaktørene - sier han har gjort endel undersøkelser blant de største medieaktørene for å kartlegge hvilke betalingserfaringer de har gjort seg til nå.
- De har identifisert noen områder, for eksempel i NRK og TV 2 med web-TV-tjenester som Åpen Post og Torsdagsklubben. Men dette er tilleggprodukter som er gjort tilgjengelig for betaling, foreløpig er det dét som er trenden, ikke lukking av eksisterende tjenester, sier han.
Det meste av det som hittil er lagt ut på Internett er videreføring av papiravisene, mener han videre.
- Det er slett ikke sikkert at det er her de fremtidige forretningsområdene ligger, sier han.
Engen tror at det nok ikke er en god strategi for alle mediebedriftene å kutte ukritisk i trange tider.
- Når det er tøffere i avisbransjen gjøres det store kutt. Da blir ikke områder som kan bringe fremtidig vekst skjermet, sier han og tror, som Schibsted-sjef Kjell Aamot, at Internett vil overta helt på rubrikksiden.
- Det blir svært spennende å se hvordan medieeierne vil forholde seg til dette skiftet, sier han og tenker både på en stor rubrikkaktør Aftenposten, men også det fremtidige rubrikksamarbeidet mellom Orkla Media og A-pressen som i høst skal lanseres på Internett.
- Aviseierne er nødt til å vedlikeholde endel aktiviteter. Dessuten er endel annonser godt lesestoff på papir. Det blir spennende å se på utviklingen, sier MBL-fagsjefen som er litt mer optimistisk enn sin egen sjef Kurt Borgen når det gjelder de fremtidige internettsatsingene til de etablerte medieaktørene.
- Hvis man ikke får til noen ordentlige betalingsordninger, tror jeg tjenestene vil bli trappet ned. Aktørene kan ikke fortsette med 50-60 millioner i underskudd i året. Da vil det ikke være mulig å opprettholde satsingene i det omfanget de har per i dag, sier Borgen til digi.no.
- Mitt inntrykk er at det er en viss bedring å spore når det gjelder økonomien, sier mannen som også jobber aktivt for at Nettforum og forumets medlemmer skal beholde større andeler av inntektene selv, ikke minst i forhold til teleaktører som Telenor.
Les om VG.no som har fått skuta på rett kjøl:
