Blant de nye måtene å spre internett i verden på er det mest satellitter som har stått i fokus, som SpaceX' Starlink-prosjekt. Det finnes imidlertid også andre tilnærminger, og Googles moderselskap Alphabet har på sin side satset på ballonger via et datterselskap kalt Loon.
Digi.no skrev allerede i 2013 om den ballongbaserte internettløsningen, som innebærer å bruke høytflyvende ballonger i et ambisiøst forsøk på å koble folk på nett over hele verden.
Det å navigere disse ballongene på en effektiv måte har likevel vist seg å være mye vanskeligere enn antatt, og har gitt selskapet «hodepine», for å bruke deres egne ord.
«Forsterkende læring»
I en oppdatering på nettsiden Medium (via Techcrunch) informerer teknologisjefen ved Loon, Salvatore Candido, imidlertid om et stort teknologisk fremskritt som bokstavelig talt innebærer å sette kunstig intelligens i førersetet.
I det som skal være det første konseptet i sitt slag har Loon, i samarbeid med Google AI, begynt å styre internett-ballongene ved hjelp av «reinforcement learning», eller forsterkende læring på godt norsk.
Dette er en type maskinlæring som innebærer å la et system lære gjennom prøving og feiling ved å bruke tilbakemeldinger fra egne handlinger og erfaringer – for på denne måten å forsøke å komme frem til en optimal løsning.
Rent konkret bruker Loon-ballongenes navigasjonssystem en algoritme som trenes opp av et datasystem som eksperimenterer med ballongnavigasjon i en simulator. Dette systemet brukes til å styre internettballongene gjennom stratosfæren, en oppgave selskapet sier er svært komplisert.
Den datatrente algoritmen skal ifølge Loon yte vesentlig bedre enn den algoritmen som er benyttet hittil, og som designet av mennesker.
Har inngått allianse
I ett eksperiment hvor målet var å holde en gruppe ballonger innenfor en rekkevidde på 50 kilometer fra et definert punkt over en periode på 39 dager, endte det AI-baserte systemet med å klare oppgaven langt oftere enn den gamle algoritmen – samtidig som det også brukte mindre strøm.
Alle de tekniske detaljene om de AI-styrte ballongene kan du finne hos Nature (krever abonnement).
Loon-ballongene navigerer ved å drive av gårde på luftstrømmer i en høyde på mellom 15 og 20 kilometer over havet. De er utstyrte med en soldrevet pumpe som regulerer luften i ballongene for å øke eller senke høyden til ballongene.
I stedet for å kjempe mot vinden i én bestemt høyde fungerer altså ballongene ved å konstant endre høyden for å finne en ideell luftstrøm. Elektronikken drives av solpaneler på dagtid, som også lader et batteri som brukes på nattetid. Ballongene danner et mesh-nettverk som mottar signaler fra de nærmeste bakkestasjonene, og sender videre til mobiltelefoner via LTE-standarden.
Det er uvisst akkurat når nettverket vil være i full drift, men som digi.no meldte i fjor har Alphabet inngått en allianse med flere store aktører som Nokia og Ericsson for å realisere prosjektet.
AI-professor: Datatilsynet må kunne koding for å ha tilsyn med algoritmene
