3. april gikk alle skjermene i svart på en kontrollstasjon utenfor Bø i Vesterålen som gjorde det mulig for Havforskningsinstituttet og Forsvarets forskningsinstitutt å overvåke aktivitetene under havoverflaten. 4,3 kilometer med fiberkabel var sporløst borte.
Sensornettverket har vært ute av drift siden den mystiske hendelsen. Det skriver Dagens Næringsliv.
– Du kan tenke deg juletrebelysning. Hvis det går en pære, så går alt ned. Da virker ikke noe av juletrebelysningen din, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet til DN.
Kartlegging og overvåkning
Samtlige informasjonsstrømmer fra forskningsnodene på havbunnen stoppet opp. Kabelnettverket på 66 kilometer var satt ut av spill. Sensornettverket som brukes til miljøkartlegging og overvåking ble etablert i 2013 og har kostet et tresifret millionbeløp å etablere.
Da teknikere begynte å feilsøke, oppdaget de etter hvert at kabelen som lå på 300 meters dyp var borte. Fiberkabelen til 33 millioner kroner og en vekt på ni og et halvt tonn hadde tilsynelatende blitt røsket over og var sporløst forsvunnet.
Ifølge Havforskningsinstituttet har mye av informasjonen som hentes ut stor interesse for andre statlige makter. Nettverket kan blant annet fange opp ubåttrafikk. De tok derfor kontakt med PST.
Reketråler kuttet kabel
Datatilsynet mener Stavanger Ap brøt personvernloven
Hverken PST eller Troms politidistrikt – der saken nå er under ettforskning – ønsker å kommentere hendelsen, skriver DN.
At sjøkabler utsettes for menneskelig påvirkning finnes det flere eksempler på. I 2015 skrev digi.no om en reketråler som hektet seg fast i en fiberoptisk kabel ved Sjona mellom Nesna og Mo i Rana i Nordland.
Etter fem timer valgte mannskapet på to å skjære over fiberkabelen med jernsag.
Eieren av fiskeskøyta ble dømt til betale 500 000 kroner i erstatning til bredbåndsselskapet Kysttele. Hålogaland lagmannsrett kom enstemmig fram til at hektingen, og skaden som ble utført på sjøkabelen, var å regne som grov uaktsomhet.
Merket i kartet
Også i 2010 opplevde reketråleren å hekte i sjøkabelen i samme trase, men da klarte fiskerne å løsne trålen uten skade.
– Reketråleren trålte i et område der det ikke skulle tråles, og har ikke tatt hensyn til kabelen, som er lagt et stykke fra rekefeltet i Sjona, skrev dommerne og fortsatte:
– Kabelen er avmerket i sjøkartet og ligger i samsvar med det. Skipperen kjente også kabelens plassering etter å ha hektet i den en gang tidligere.
I 2020 skrev digi.no at russiske agenter ble observert i Irland mens de skal ha kartlagt sjøkablene som har landing langs den irske kystlinjen. Britiske medier meldte da at irsk politi var bekymret for at russerne kunne komme til å kutte kablene og mørklegge hele land.
Russere kan kutte kabler
Kartleggingen skal ha skjedd i 2019, og agentene ble observert mens de kartla havnen i Dublin.
Både tapping av kablene for å spionere på vestlig internettrafikk, og kapping av sjøkablene kan være aktuelle scenarioer i en potensiell konflikt, meldte britiske medier den gang.
Lars Gjesvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sa til digi.no da at han mente det var lite sannsynlig at russerne ville kutte kabler i fredstid.
Allikevel var han klar på at disse undersjøiske internettkablene er knyttet til geopolitiske forhold og supermaktskniving.
– Å kutte disse kablene ville hatt så store konsekvenser, at det selv i en krigssituasjon ville vært svært kontroversiell. Det skyldes at nær sagt all kritisk samfunnsfunksjon ville vært truet. Infrastruktur som helse, industri og strøm kan i verste fall bli tatt ut, og de sivile tapene ville derfor vært store. Ingen vet hvordan det ville sett ut, sa NUPI-forskeren til digi.no den gang.
Telenor: Verken reservekraft eller omruting til en alternativ sentral fungerte
