Altinn har lagt frem en ny strategi for 2016 – 2025. For å lykkes med denne strategien må tre utfordringer løses.
På Altinn-dagen sto statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Lars Jacob Hiim fast at Altinn skal være selve «motoren» i digitaliseringen av offentlig sektor.
For å realisere en slik visjon ble det lagt frem en ny strategi av den nye «Altinn-sjefen Cathrine Holten. Og som kan oppsummeres slik:
- Målgruppen skal utvides til også å omfatte også kommuner og innbyggere.
- Altinn skal påta seg en større rolle som «pådriver» for digitaliseringen i hele offentlig sektor.
- Plattformen skal moderniseres og åpnes opp for private aktører.
Utfordring nr. 1: Aksept for utvidet målgruppe
Målgruppen har til nå vært næringslivet og statlige etater, spesielt Skatt. Utgangspunktet er forenkling av «næringslivets byrder» i form av færre eller bedre skjemaer for innrapportering, forsendelse av selvangivelse og andre skatterelaterte oppgaver til innbyggerne.
Når en nå utvider målgruppen til å omfatte også kommuner og innbyggere, blir nedslagsfelt for Altinns virksomhet kraftig utvidet. Men det kan være logisk da det ikke er lett å skille mellom næringsliv og innbyggere; innbyggere opptrer ofte i roller som virksomheter.
Men en vil fort gå inn på det som i dag er er Difis domene. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har primært fokus på å lette tilgangen for innbyggerne til digitale tjenester. Dette er for eksempel synliggjort ved at Sikker Digital Postkasse (SDP) skal være «obligatorisk» for innbyggerne, mens Altinn skal være postkassen for næringslivet. Dette skillet er imidlertid vanskelig å opprettholde, og det fratar også innbyggeren valgfrihet. Dette problemet løses nå ved at en kan bruke meldingstjenesten i Altinn (SvarUt-tjenesten som kommunene har utviklet). Da rutes forsendelsen til den digitale postkassen som den enkelte ønsker.
Å la kommunesektoren være en del av målgruppen for Altinn lå faktisk i den forrige strategien, men forutsatte at kommunene samordnet seg bedre – hvilket de nå gjør. I det nylig publiserte Digitaliseringsrundskrivet må en anse at «kommuner» er definert som «virksomheter», se pkt 2.2.
Dette er den enkleste utfordringen. De praktiske problemene knyttet til digital postkasse synes nå løst, og kommunesektoren har i gjentatte strategier vært nevnt som ny målgruppe. Så utvidelse av målgruppen skulle derfor være uproblematisk. En langt større utfordring er den neste:
Utfordring nr. 2: Aksept for en mer praktisk og proaktiv pådriver-rolle
Det er i dag Difi som er definert som «pådriver» for digitaliseringen i offentlig sektor.
Hvilke forutsetninger har Altinn til å være en bedre pådriver enn Difi? Mange:
- Brønnøysundregistrene (Brreg) har et lovpålagt ansvar for forvaltning av flere sentrale offentlige registre.
- På det grunnlag har Brreg bedre både formelle og praktiske forutsetninger til å gjøre data og informasjon tilgjengelig på tvers av sektorer.
- Altinn tilbyr en infrastruktur for utvikling av tjenester.
- Altinn har erfaring med utvikling av slike tjenester både i samspill med andre etater og med privat næringsliv (bedrifter) gjennom skjema- og registerarbeidet.
Difi på sin side har ikke de samme forutsetninger. De «produkter» Difi har som eID og SDP, gir ikke på samme måte tyngde overfor etatene om praktisk «digitalisering». De verktøy en ellers har, er med rette blitt betegnet som «pedagogiske» virkemidler så som Prosjektveiviser, lederkurs i strategisk IKT, rådgivning om gjennomføring av prosjekter mindre enn 750 millioner (Digitaliseringsrådet), etc. Dette er ikke uvesentlige virkemidler, men er for små hjelpetiltak å gjelde. Og så lenge Difi ikke klarer å sy sammen en tverrfaglig kompetanse knyttet til både forvaltningsutvikling (hvor de har et strategisk fortrinn fremover alle andre) og «digitalisering», blir effekten som pådriver noe borte.
Et godt eksempel på hvordan samordning av tjenester som ledd i digitaliseringen kan oppstå, er den såkalte A-ordningen. Den ble påstartet i 2012 etter initiativ fra Skatt og Brreg. Det var altså hverken den daværende regjering eller Difi som var «pådriver» for dette. Det er i og for seg ikke unaturlig at de etatene som selv føler problemet, er de nærmeste til å ta slike initiativ.
I den senere tiden har også mer og mer av «pådriver-rollen» vært knyttet opp til samordningsorganet Skate som får stadig større betydning – og makt. Riktignok sitter Difi i en sentral posisjon her som sekretariatet for Skate, og som samordner av «veikart» for bedre utnyttelse av felleskomponentene. Men dess større betydning Skate får, dess større betydning får deltagerne i Skate, og her stiller Brreg/Altinn med 45 tjenesteeiere i ryggen sterkt. (Styringssystemet i Skate endres noe i disse dager).
For at Altinn skal lykkes i sin «pådriverrolle» må de imidlertid leve opp til sine utsagn om at de kan veilede og peke på muligheter, men at det er opp til etatene/virksomhetene selv å utnytte disse mulighetene på sine premisser. Det er en rollefordeling som Difi ikke alltid har vært like flink til å ta.
For å lykkes må Altinn få aksept av Difi for at de inntar en mer praktisk pådriver-rolle, og at Difis rolle mer blir supplerende på «pedagogiske» virkemidler. Ledelsen i Brreg/Altinn må avklare dette med ny ledelse i Difi så fort en slik er på plass. Samtidig er rollen krevende for Altinn da faren for dobbeltroller er stor: «Vi har løsningen, benytt den», i stedet for «Hva er ditt problem?»
Utfordring nr 3: Åpne opp plattformen
Her ligger utvilsomt Altinns største utfordring, og som de mer enn noe annet vil bli målt på.
For det første må selve den teknologiske «infrastrukturen» moderniseres. Det vil kreve betydelige investeringer.
For det andre må plattformen «åpnes» i reell forstand. Ikke bare ved at IKT-leverandører sammen med etatene/virksomhetene kan utvikle nye tjenester. Men kanskje først og fremst ved at de verktøy som i dag benyttes for å utvikle nye tjenester skiftes ut med noe bedre. Bruk av REST-API er et slikt verktøy. MS-produktet InfoPath er som kjent nå i ferd med å utfases, og blir erstattet av åpen kildekode. Mer generelt må det skapes et miljø av ulike typer verktøy fra ulike leverandører som skal benyttes til applikasjonsutvikling.
For det tredje må rollefordelingen mellom Altinn og tjenesteleverandørene være klar: Altinn skal i tillegg til å tilby et «transportnett», også være en sentral aktør for registerhåndtering, informasjonsforvaltning og semantikk for hele den offentlige sektor. Det arbeidet som derfor nå gjøres med etablering av felles datakatalog som et første steg på veien til sentral og autorativ informasjonsforvaltning, er helt avgjørende. La oss derfor håpe at spørsmålet om hvem som skal forvalte denne datakatalogen, og senere hele informasjonsforvaltningen, ikke blir et stridsspørsmål mellom Difi og Altinn. Det bør bli lagt til Brreg/Altinn.
For det fjerde må Altinn klare overgangen fra å være skjema- til temaorientert som det ble pekt på under Altinndagen i 2013 var en av de største utfordringene.
Utfordringen går dels på å få aksept fra departementet for de investeringer som må gjøres for å modernisere plattformen, og dels på reelt sett å åpne plattformen for eksterne IKT-leverandører også på verktøy-siden. Altinn må få en portefølje av nye verktøy som gjør det lettere å utvikle interaktive tjenester.
Det er i det siste tatt flere grep for å få fart på digitaliseringen av offentlig sektor, både i helsesektoren og hos kommunene. Og nå altså av Altinn. Samtidig synes disse strategiene å være bedre utformet og tilpasset oppgaven, enn tilsvarende hos Difi. Men dette må jo spille sammen. Spørsmålet blir da:
Hvilken rolle skal Difi ha opp i alt dette?
