– Hva frykter Google selv? spurte jeg, da en gruppe europeiske redaktører i mai møtte et knippe Google-direktører i deres massive Art Deco-bygg i 111 Eight Avenue i New York. Agendaen var å diskutere medienes utvikling generelt, og forholdet til Google spesielt.
– «Walled gardens». Alt som hindrer en åpen kommunikasjon på nettet, svarte de.
Årsaken er åpenbar: Google får ikke indeksert innhold fra lukkede systemer. Når en økende andel av folks kommunikasjon foregår i Messenger, Snapchat og WhatsApp, stenges Google ute. De får ikke lenger samlet all verdens informasjon, strukturert den og gjort innholdet enkelt tilgjengelig, slik det gamle slagordet lovet.
Samtidig har de fleste nyhetsmedier innført digitale abonnement, og «bygget en mur rundt sin hage». Både Facebook og Google har innsett at denne utviklingen er umulig å stoppe, og nå lanserer begge løsninger som skal hjelpe mediebedriftene med å selge flere digitale abonnement, i stedet for å motarbeide utviklingen.
Vil gjøre det enklere å bli abonnent
Når innhold ikke kan vises fram, betyr det potensielt tapt annonseomsetning for Google. Men nå har de funnet en ny måte å tjene penger på: Hjelpe mediehus med å skaffe flere digitale abonnenter.
I et intervju med Financial Times (bak betalingsmur), forteller Google-direktør Richard Gingras om hvordan teknologigianten vil utnytte big data og maskinlæring til å identifisere potensielle abonnenter for en nettside – og presentere disse for rett tilbud til riktig tid. Med sømløs tilgang på alle plattformer og en enkel betalingsløsning hvor det er mulig å bli abonnent med bare ett klikk. Altså mye av den samme logikken som ligger bak Googles annonsesystemer. Ifølge FT.com vil Google kreve opp mot 30 prosent «finnerlønn» for nye abonnenter.
Samtidig som Google lanserer nye verktøy for rekruttering av abonnenter, har de endret sin «first click free»-policy, som innebar at brukere som googlet nyhetsartikler skulle få tilgang til minst tre saker fra en utgiver før de møtte en betalingsmur. Utgivere som ikke fulgte denne praksisen, ble straffet med lavere synlighet og henvisningstrafikk fra Google. For eksempel mistet The Wall Street Journal 44 prosent av sin Google-trafikk da de stengte for den gjeldende praksisen.
I en fersk bloggpost, skriver Richard Gingras at utgiverne nå selv bestemmer hvor mange artikler de vil vise fram gratis – om noen – fordi de selv vet best hva som fungerer. Google vet at mediehus som baserer seg på digitale abonnement også må vise fram noe innhold gratis for å gjøre seg attraktive for nye lesere.
Lukket innhold overalt
– I motsetning til andre aktører ønsker vi ikke å eie utgiverne, og i tilfeller hvor Google bidrar til at en utgiver får en ny abonnent, ønsker vi ikke å eie kunden, sier Gingras til Financial Times, i et dårlig skjult spark til Facebook, som også annonserte et nytt abonnement-initiativ overfor mediebransjen for noen dager siden.
Facebook tester nå ut abonnementsløsninger via Instant Articles, der utgiverne kan velge om de vil benytte en meter-modell (med inntil ti gratis saker i måneden), eller om de manuelt vil velge ut hvilke saker som skal være åpne og hvilke som skal være lukket. Når nye abonnenter tegner seg, skjer det på utgiverens hjemmeside, utgiveren eier kundeforholdet og får 100 prosent av inntektene. Men tjenesten fungerer altså kun i Facebooks app, i saker som er presentert som Instant Articles, og foreløpig kun på android-telefoner, fordi Apple krever 30 prosent av all omsetning i iPhone-apper.
Facebook melder også at de vil innføre flere abonnement-triggere etter hvert, blant annet «abonner»-knapper ved siden av like-knapper på mediebedriftenes Facebook-sider, og tilpassede budskap inne i artiklene.
For leserne er én ting sikkert: En økende andel av innholdet på nettet blir å finne i lukkede abonnement, og Facebook og Google bidrar nå til at utviklingen skyter ytterligere fart. Kanskje ikke helt i tråd med deres opprinnelige drømmescenarier, men som en nødvendig tilpasning til utviklingen.
- 360-reportasje fra Google Norge: Er dette Norges kuleste arbeidsplass?
